kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

med seg konkurranseelementet og stemplinga av den premien som etterhvert
er blitt i billigste laget.
Moderne prevensjonsmidler har forandret seksualvanene, men ikke
fjernet maktkampen. Morokvasic understreker dette i en artikkel der
hun behandler den tilsynelatende «irrasjonelle» oppførselen til jugoslaviske
innvandrerkvinner i vesteuropeiske land, som er uvillige til å
bruke prevensjonsmidler. En av grunnene hun gir, er følgende (1984,
s. 203):
«Seksuelle forbindelser basert på den doble standarden likner en konkurranse
der mannen blir sett på som vinneren, kvinnen som taperen
dersom samleie finner sted. Kvinnen kan bare vinne dersom hun er i
stand til å avslå, på den måten beholder hun ikke bare sitt gode rykte,
men blir enda mer attråverdig. Ett av de beste våpnene hennes er frykten
for graviditet – det er frykt for henne og en trussel for han. Den
moderne prevensjonsteknologien har fratatt kvinnene dette våpnet.»
Det antas vanligvis at moderne prevensjonsmetoder har gjort det lettere
for kvinnene å spille ut sin seksualitet, ut fra sine behov, fordi hun
langt på vei er fri redselen for uønsket graviditet. Det er i det minste en
sannhet med modifikasjoner. Hun er også blitt mer prisgitt mannens
jakt på «seire» på det seksuelle området.
Både Høigård & Finstad og Viestad peker på hvordan seksualitet kan
bli «handling som beregning» for kvinner, fordi den blir et maktmiddel
i en maktløs posisjon. I flørten og forelskelsen blir det gjerne slik at
seksualitet byttes mot «ekte kjærlighet». Jenters store angst er han som
«bare ville ligge med meg». Gutter, på sin side, forventes å forsøke seg
på mange, men uten å binde seg, uten å «bli fanget». Dette spillet har
også med maktforholdet å gjøre: Jenta må sikre seg at gutten «virkelig
elsker henne», for bare i posisjon som «virkelig elsket» har hun noen
mulighet til kontroll og makt. Den gutt eller mann som «virkelig elsker»,
mister imidlertid kontroll og makt. Rousseau beskriver forelskelsen
som maskulin nedverdigelse (sitert etter Viestad, s. 56): «Hvor dypt
er du ikke nå falt. Hvor er den hårdføre gutten ... som herdet kroppen
sin ... som bare bøyde seg for fornuften og hadde en selvstendig mening
om alt?»
I den erotiske krigen mellom kvinne og mann bytter kvinnen seksualitet
mot «ekte kjærlighet», mens mannen bytter «ekte kjærlighet» mot
202