kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

ment vesen som mannen ... bør hun i tide lære å tåle endog urettferdighet
og å finne seg i en ektemanns urimeligheter uten å beklage seg.»
Samtidig må det være et element av frivillighet i underordninga. Mannen
er «avhengig av den svakeste», av at «hun samtykker i å la ham
være den sterkeste».
På seksuallivets område foreskriver Rousseau frivillighet for begge
parter. Han formaner den nybakte ektemannen: «Du skal oppnå alt av
kjærlighet og ikke kreve noe av plikt, selv de minste innrømmelser må
du aldri ta som rettigheter, men som gunstbevisninger.» Viestad kommenterer
den motsigelsen som oppstår når «frivillig kjærlighet» skal
utfolde seg innafor rammene av et undertrykkingsforhold (s. 58):
«Det gjensidighetsprinsippet ekte lystopplevelse forutsetter, fører til at
begge er avhengig av hverandres velvilje. Men Rousseau er snar til å
fremheve for kvinnen at hun ved å vedlikeholde hans begjær, også bevarer
en viktig maktkilde i ekteskapet. Hva innebærer det at kvinnen
får herredømme over mannen gjennom hans seksualbehov? For det
første avdekker det faktum at seksuell nytelse for henne ikke får være
et mål i seg selv, men et middel til noe annet, hvor generelt svakt hun
står. Det er ikke som handlende subjekt, ut fra egne behov hun er aktiv
eller passiv overfor sin mann. For å beholde sin maktkilde må hun
sørge for at han tilfredsstilles slik at han ikke går trett av henne. Hennes
imøtekommenhet eller avvisning vil tilpasses hva som på lang sikt
vedlikeholder hans interesse. Det forutsetter at hennes egen lystfølelse
langt på vei underordnes hans. Det er mannens nytelse hun skal anstrenge
seg for å gjøre varig. Det avspeiler hennes reelle avmakt. Det
tvinger henne til å akseptere rollen som objekt for hans interesse, i stedet
for å komme frem med sine egne behov og krav. /…/ Ved å gi
kvinner begrenset følelsesfrihet kom Rousseau til å skape en motsetningsfylt
borgerlig kjønnsideologi. Det oppsto et spenningsforhold
mellom de romantiske og følelsesfrigjørende idealene og de undertrykkende
forhold de skulle virkeliggjøres innenfor. Rousseau krevde
både gjennomført underordning og selvvalgt kjærlighet av kvinnene.»
Denne motsetninga mellom frivillighet og undertrykking finner vi
igjen i svært mange forhold i det borgerlige samfunnet: Det politiske
systemet, med «frihet og demokrati», men innafor rammen av en klasses
herredømme over en annen. Den «frivillige» kontrakten mellom
arbeider og kapitalist, som tvinger arbeideren til å avstå verdiene han
skaper, til kapitalisten. Det kjønnsforholdet Rousseau formulerte ut-
200