kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

eidet menn gjør, blir vurdert som mer «kvalifisert», slik Humphrey
beskriver. Dette skjer ikke bare i industrien. I sin studie av kvinner i
butikk, refererer Foged og Markussen en forholdsvis typisk episode,
fortalt av en av kvinnene de intervjuet (1964, s. 130):
20
««Da ble jeg virkelig sint. Han var nyutlært og ble ansatt her. Så kommer
jeg til å se, hva han får i lønn, og han fikk 400 kroner mer enn meg,
som har vært her i så mange år. Jeg ble temmelig sur. Jeg gikk til sjefen
og sa at det synes jeg var noe svineri. Hvorfor fanden skal han ha mer
i lønn enn meg? Det hører ingen steder hjemme. Jamen han skulle drive
og avløse de andre. Nåja, men jeg skal drive og ordne vinduer, sa jeg
da. Mitt arbeid er jaggu like mye verdt som hans.»
På tross av samme utdannelse utfører menn og kvinner sjelden nøyaktig
det samme. Avgjørelsen om det å avløse eller det å pynte vinduer
er mest verdt, avhenger i høy grad av hvilket kjønn som utfører arbeidet.
Menn får i kraft av sitt kjønn høyere lønn.»
Hva kan dette komme av? Som kjent mente Marx at verdien av en
vare ble bestemt av den mengden arbeid som trengtes for å produsere
varen. En bil er mer verdifull enn ei synål fordi det er nedlagt mer arbeid
i bilen enn i synåla. Under kapitalismen er også arbeidskrafta en
vare som arbeideren selger til kapitalisten. Arbeideren får altså ikke
betalt for det arbeidet han gjør. Han eller hun får betalt det varen arbeidskraft
er verdt. Når han eller hun har solgt arbeidskrafta si, har
kapitalisten lov til å bruke den hele arbeidsdagen, og presse så mye
arbeid ut av den som han bare klarer på den tida han har arbeiderens
arbeidskraft til rådighet.
Men hvordan skal en fastsette verdien av varen arbeidskraft? På
samme måte som en fastsetter andre varers verdi, mente Marx: verdien
av varen arbeidskraft blir bestemt av den mengden arbeid som trengs
for å produsere den.
Når det gjelder varen arbeidskraft, betyr dette at verdien av arbeidskrafta
tilsvarer den mengden arbeid som trengs for å produsere de
livsnødvendighetene arbeideren må ha for å leve og stille arbeidsdyktig
på jobben fra dag til dag (pluss forsørge eventuell familie).
Men dette er ikke helt ukomplisert. En av komplikasjonene er at
arbeidskraftas verdi ikke bare bestemmes ut fra det fysiske minimum
som skal til for at arbeideren skal overleve og produsere nok energi til
å kunne jobbe (og formere seg). Arbeidskraftas verdi har også et «histo-