kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Våre dagers mann og kvinne er historisk skapt, og kan forandres historisk.<br />
De må forandres historisk, dersom et nytt, frigjørende samfunn<br />
for alle mennesker skal kunne oppstå. Kampen for å forandre menneskenes<br />
hjerter er en del av kvinne- og klassekampen.<br />
I dette kapitlet skal jeg peke på noen konsekvenser kapitalismens<br />
kjønnssystem har fått for menns og kvinners «hjerter», og for forholdet<br />
mellom dem. Sjøl om det ikke er noe direkte en-til-en-forhold mellom<br />
menneskenes «hjerter» og den økonomiske basisen i et samfunn, er sammenhengen<br />
såpass nær at det er dumt å se de ulike kampavsnittene<br />
løsrevet fra hverandre. For meg betyr ikke det at de som lengter etter et<br />
annet forhold mellom menneskene enn det vi har i dag, skal sette seg<br />
ned og «vente» til det økonomiske grunnlaget er lagt til rette. Ting virker<br />
inn på hverandre. Framganger på ett område letter kampen på et<br />
annet. Forståelsen for sammenhenger gir mer kraft til opprøret. Det<br />
som avsløres som produkt av bestemte økonomiske og sosiale forhold,<br />
mister sin status som «naturlig», «evig» og «uforanderlig». Dermed<br />
åpnes det for visjoner om noe annet.<br />
Kjærlighet og makt<br />
I en interessant artikkel behandler Viestad (1982) Rousseaus rolle som<br />
nyskapende kjønnsrolleideolog i andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge<br />
Viestad stiller Rousseau bevisst sitt kvinnelige idealbilde i motsetning<br />
til datidens kvinner, som «uttaler seg, bestemmer og anlegger en bydende<br />
tone». Rousseau er viktig, ikke fordi hans ideer «skapte» en ny<br />
kvinne, men fordi han var en av dem som tydeligst formulerte det framstormende<br />
borgerskapets utgave av «mannen» og «kvinnen». Den<br />
sterke, robuste verdenserobreren Emile, sjølstendig, uavhengig og kontrollert<br />
bare av seg sjøl, var mønsteret for mange generasjoners borgerlige<br />
gutteoppdragelse, et ideal som sjølsagt også påvirket de undertrykte<br />
klassene. (Se Rudberg, 1983.) Den blide, underdanige og svake<br />
Sophie var den nye, borgerlige kvinnen, «befridd» for alle oppgaver i<br />
produksjonen og redusert til et objekt for mannens lyst og mannens<br />
behov for ektefødte arvinger.<br />
Den jenteoppdragelsen Rousseau foreskrev, var en oppdragelse til<br />
rollen som undertrykt: «Skapt som hun er til å adlyde et så ufullkom-<br />
199