kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

spiller eller statsautorisert revisor. Det finnes dessuten ingen sosiale
sammenhenger der rollene som mann og kvinne ikke er relevante. Kjønnet
vårt bærer vi med oss overalt.
De fleste samfunn tilbyr bare to muligheter for sosialt kjønn: mann
og kvinne. Hvilken kategori du blir puttet i, er avhengig av formen på
kjønnsorganene dine. Men det finnes kulturer der en har noen flere
«valg» (Smith, 1985, s. 24):
«Navajo-indianerne for eksempel, ser ut til å ha en egen kjønnskategori
for individer som var anatomisk forskjellige fra kvinner og menn, en
kategori som de kaller «virkelig nadle». Denne tredje kjønnskategorien
har også en egen sosial kjønnsrolle, «nadle-rollen», som også individer
som anatomisk sett er kvinner og menn, kan gå inn i, «de later som om
de er nadle». Med andre ord, en «virkelig nadle» blir ikke tvunget inn
i det kvinnelige eller mannlige kjønnsrollemønsteret, slik som i vårt
samfunn. Videre utgjør «nadle-rollen» en virkelig tredje kategori av
sosialt kjønn, ikke bare en kategori for misfostre. Dette kommer til uttrykk
ved at kvinner og menn kan gå inn i «nadle-rollen». Mohaveindianerne,
som ser ut til å anerkjenne bare to kjønnskategorier, tillot
noen kvinner å innta en mannsliknende status, som ble kalt hwame,
og noen menn å innta en kvinneliknende rolle, kalt alyha, statusforandringer
som markeres med innvielsesseremonier. Det er flere andre
eksempler som illustrerer variasjonene mellom kjønnskategorier og
sosiale kjønnsroller, og som dessuten viser mindre tilstivnete kjønnsrolleformler
i visse kulturer.»
Det er sjølsagt fullt mulig at de biologiske forskjellene mellom kvinner
og menn også gir seg utslag i atferd, eller rettere, disponerer for å
utvikle visse typer adferd lettere enn andre. Problemet er at det er svært,
svært vanskelig å skille det biologiske fra det sosiale, dessuten er det
nesten umulig å drive forskning på dette området uten at ideologien
sniker seg inn. Det vi imidlertid kan fastslå, er at forestillingene om
«kvinnelighet» og «mannlighet» varierer over et vidt spekter fra kultur
til kultur, og innafor samme kultur fra den ene historiske epoken til
den andre. Våre dagers langdistanseløpersker bryter kraftig med forestillinger
om kvinners biologiske muligheter som var gjengse for bare
kort tid siden. Og dokumentasjonen av franske 1700-tallsmødres manglende
omsorg for sine spebarn (se bl.a. Badinter, 1981), går på tvers av
det vi nå oppfatter som det «evig» og «naturlig» kvinnelige.
198