kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

prege problemstillingene, forskningsprogrammene og prosjektene. Vi
må føre kamp om hva slags kunnskap det sosialistiske samfunnet skal
handle ut fra.
Utdanninga er viktig, fordi den både formidler kunnskap og bidrar
til å sosialisere barn og unge til sånne mennesker som det rådende
samfunnssystemet trenger. Kunnskapen om hvordan skolesystemet
sosialiserer jenter til annenrangs samfunnsmedlemmer og omsorgsfulle
statister i menns liv, er overveldende (se bl.a. Brock-Utne & Haukaa,
1979, og Spender, 1984). Det er ikke bare innholdet i lærestoffet som
fungerer slik. Samhandlinga i klasserommet er antakelig minst like viktig.
Sjøl kjønnsrollebevisste lærere, som strever for å gi jenter og gutter
like mye oppmerksomhet, har svære problemer med å gjennomføre
det. Det ser ut til at dagens skole er avhengig av at gutta får dominere
for i det hele tatt å kunne fungere. Forsøk på å rokke på guttedominansen
fører gjerne til disiplinproblemer av en type som gjør undervisninga
umulig å gjennomføre. At noe skal foregå på jenters premisser, ser ut til
å være minst like uutholdelig for skolegutter som for voksne mannfolk
i fagforeninger og politiske partier.
Å forandre skolen, slik at den ikke gjenskaper jenteundertrykkinga
påny og påny, må være en viktig oppgave under sosialismen. Det betyr
som sagt ikke bare å få nye, kvinnevennlige bøker. Antakelig må
det også bety en fullstendig omorganisering av undervisninga og helt
nye metoder for å bryte opp inngrodde, jenteundertrykkende strukturer.
Under sosialismen må kvinnene organisere seg for kamp, de må ha
et program, og de må vite hvilke posisjoner det er viktig å erobre. Dette
har betydning ut fra to perspektiver, som riktignok henger sammen:
Det ene er kvinneperspektivet. Kvinnene må kjempe som undertrykt
kjønn, for kvinnefrigjøring og dermed for et kommunistisk samfunn.
Uten at kvinnene organiserer seg og slåss som undertrykt kjønn, vil
verken de eller arbeiderklassen som helhet nå det endelige målet sitt.
Det andre er klasseperspektivet. Flertallet av kvinnene tilhører de klassene
som skal ha makta under sosialismen: arbeiderklassen i allianse
med det arbeidende folket. Om kvinnene holdes nede, kan de heller
ikke spille rollen sin som del av den herskende klassen. Dermed blir
også arbeiderklassens klasseherredømme haltende og amputert, og vil
195