kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
prege problemstillingene, forskningsprogrammene og prosjektene. Vi<br />
må føre kamp om hva slags kunnskap det sosialistiske samfunnet skal<br />
handle ut fra.<br />
Utdanninga er viktig, fordi den både formidler kunnskap og bidrar<br />
til å sosialisere barn og unge til sånne mennesker som det rådende<br />
samfunnssystemet trenger. Kunnskapen om hvordan skolesystemet<br />
sosialiserer jenter til annenrangs samfunnsmedlemmer og omsorgsfulle<br />
statister i menns liv, er overveldende (se bl.a. Brock-Utne & Haukaa,<br />
1979, og Spender, 1984). Det er ikke bare innholdet i lærestoffet som<br />
fungerer slik. Samhandlinga i klasserommet er antakelig minst like viktig.<br />
Sjøl kjønnsrollebevisste lærere, som strever for å gi jenter og gutter<br />
like mye oppmerksomhet, har svære problemer med å gjennomføre<br />
det. Det ser ut til at dagens skole er avhengig av at gutta får dominere<br />
for i det hele tatt å kunne fungere. Forsøk på å rokke på guttedominansen<br />
fører gjerne til disiplinproblemer av en type som gjør undervisninga<br />
umulig å gjennomføre. At noe skal foregå på jenters premisser, ser ut til<br />
å være minst like uutholdelig for skolegutter som for voksne mannfolk<br />
i fagforeninger og politiske partier.<br />
Å forandre skolen, slik at den ikke gjenskaper jenteundertrykkinga<br />
påny og påny, må være en viktig oppgave under sosialismen. Det betyr<br />
som sagt ikke bare å få nye, kvinnevennlige bøker. Antakelig må<br />
det også bety en fullstendig omorganisering av undervisninga og helt<br />
nye metoder for å bryte opp inngrodde, jenteundertrykkende strukturer.<br />
Under sosialismen må kvinnene organisere seg for kamp, de må ha<br />
et program, og de må vite hvilke posisjoner det er viktig å erobre. Dette<br />
har betydning ut fra to perspektiver, som riktignok henger sammen:<br />
Det ene er kvinneperspektivet. Kvinnene må kjempe som undertrykt<br />
kjønn, for kvinnefrigjøring og dermed for et kommunistisk samfunn.<br />
Uten at kvinnene organiserer seg og slåss som undertrykt kjønn, vil<br />
verken de eller arbeiderklassen som helhet nå det endelige målet sitt.<br />
Det andre er klasseperspektivet. Flertallet av kvinnene tilhører de klassene<br />
som skal ha makta under sosialismen: arbeiderklassen i allianse<br />
med det arbeidende folket. Om kvinnene holdes nede, kan de heller<br />
ikke spille rollen sin som del av den herskende klassen. Dermed blir<br />
også arbeiderklassens klasseherredømme haltende og amputert, og vil<br />
195