kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

More documents

Recommendations

Info

hadde vært å «gjøre menneskene i stand til å leve og produsere uten å ødelegge miljøet rundt seg». Sammen med den moderne kvinnebevegelsen vokste også kvinneforskninga fram. Den har vært, og er fortsatt, en slags undergrunnsbevegelse, delvis på sida, delvis motarbeidet av mesteparten av det akademiske establishment. Høigård og Snares beskrivelse av kvinnekriminologiens skjebne er typisk (fra innledninga til en nordisk antologi, 1983, s. 7): «Denne nye hovedstrømmen i nordisk kriminologi ble ofte møtt med lavmælt knurring eller slapp velvillighet fra mannlige kriminologer. I diskusjoner om bevilgninger til nordiske kvinneseminarer ble det framholdt som motargument at «da måtte det bevilges penger til egne seminarer om mannskriminologi». Som om ikke alle de foregående seminarer hadde handlet om nettopp det! Den slappe velvilligheten kom til uttrykk ved at våre mannlige kollegaer underkastet våre kvinnekriminologiske arbeider atskillig mindre entusiasme og kritisk årvåkenhet enn når vi produserte arbeider innenfor den tradisjonelle kriminologien. Kvinnekriminologien ble sett på som kvinnekriminologenes hobby. Selvsagt reagerte ikke alle mannlige kriminologer slik, men beskrivelsen holder som en hovedtendens. /…/ I kampen om de stadig knappere ressursene har kvinnekriminologisk forskning ikke vært et viktig, kredittgivende aktivum. Av bokas åtte forfattere har bare to fått fast vitenskapelig stilling. De øvrige må basere seg på tidsbegrensede midler fra ulike fond og/eller drive vitenskapelig forskning på fritiden. Kvinnekriminologien som hobby er satt i system. Fra andre fagområder rapporteres om en liknende utvikling.» Kvinneforskninga har hatt svær betydning for kvinnebevegelsen, kvinnekampen og kvinnebevisstheten. Mesteparten av tidligere forskning har bygd på premisset menneske = mann, mens kvinner er mennesker med ett eller annet avvik eller en eller annen mangel. Kvinneforskninga brøt med denne synsvinkelen, begynte å studere kvinners kår og livssituasjon, og forklare deres atferd, egenskaper og historie ut fra dette. En rekke selvfølgelige sannheter ble utfordra, og mye ny kunnskap brakt fram. I denne kunnskapen er det atskillig politisk sprengstoff. Under sosialismen må ikke kvinnene nøye seg med å være en undergrunnsbevegelse eller en akademisk særdisiplin. Kvinneperspektivet må inn på alle områder av forskninga, være med på å 194
prege problemstillingene, forskningsprogrammene og prosjektene. Vi må føre kamp om hva slags kunnskap det sosialistiske samfunnet skal handle ut fra. Utdanninga er viktig, fordi den både formidler kunnskap og bidrar til å sosialisere barn og unge til sånne mennesker som det rådende samfunnssystemet trenger. Kunnskapen om hvordan skolesystemet sosialiserer jenter til annenrangs samfunnsmedlemmer og omsorgsfulle statister i menns liv, er overveldende (se bl.a. Brock-Utne & Haukaa, 1979, og Spender, 1984). Det er ikke bare innholdet i lærestoffet som fungerer slik. Samhandlinga i klasserommet er antakelig minst like viktig. Sjøl kjønnsrollebevisste lærere, som strever for å gi jenter og gutter like mye oppmerksomhet, har svære problemer med å gjennomføre det. Det ser ut til at dagens skole er avhengig av at gutta får dominere for i det hele tatt å kunne fungere. Forsøk på å rokke på guttedominansen fører gjerne til disiplinproblemer av en type som gjør undervisninga umulig å gjennomføre. At noe skal foregå på jenters premisser, ser ut til å være minst like uutholdelig for skolegutter som for voksne mannfolk i fagforeninger og politiske partier. Å forandre skolen, slik at den ikke gjenskaper jenteundertrykkinga påny og påny, må være en viktig oppgave under sosialismen. Det betyr som sagt ikke bare å få nye, kvinnevennlige bøker. Antakelig må det også bety en fullstendig omorganisering av undervisninga og helt nye metoder for å bryte opp inngrodde, jenteundertrykkende strukturer. Under sosialismen må kvinnene organisere seg for kamp, de må ha et program, og de må vite hvilke posisjoner det er viktig å erobre. Dette har betydning ut fra to perspektiver, som riktignok henger sammen: Det ene er kvinneperspektivet. Kvinnene må kjempe som undertrykt kjønn, for kvinnefrigjøring og dermed for et kommunistisk samfunn. Uten at kvinnene organiserer seg og slåss som undertrykt kjønn, vil verken de eller arbeiderklassen som helhet nå det endelige målet sitt. Det andre er klasseperspektivet. Flertallet av kvinnene tilhører de klassene som skal ha makta under sosialismen: arbeiderklassen i allianse med det arbeidende folket. Om kvinnene holdes nede, kan de heller ikke spille rollen sin som del av den herskende klassen. Dermed blir også arbeiderklassens klasseherredømme haltende og amputert, og vil 195
Page 1:
SØSTRE, KAMERATER!
Page 4 and 5:
Kjersti Ericsson: Søstre, kamerate
Page 6 and 7:
FORORD TIL ANDRE OPPLAG Du sitter n
Page 8 and 9:
IMPERIALISMEN OG KVINNENE .........
Page 11 and 12:
By oss ikke noe smått! Skammen kli
Page 13 and 14:
INNLEDNING Streik i tinngruvene i B
Page 15 and 16:
Og de blir undertrykt som kjønn. S
Page 17 and 18:
«DET KVINNELIGE MENNESKET» SOM L
Page 19 and 20:
Hvorfor er kvinnene konsentrert i y
Page 21 and 22:
isk og moralsk» element, sier Marx
Page 23 and 24:
Kapitalismen arvet altså et mønst
Page 25 and 26:
for å ville endre forholdene. Den
Page 27 and 28:
dagligliv sammen. Foged og Markusse
Page 29 and 30:
krutterer, blir deres «klienter».
Page 31 and 32:
Også i Norge og i andre land i Ves
Page 33 and 34:
KAPITALISMEN OG HUSARBEIDET «I det
Page 35 and 36:
har industrialiseringa og det tekno
Page 37 and 38:
heten sin på å bygge lego-tårn s
Page 39 and 40:
stå som et forholdsvis åpent spø
Page 41 and 42:
akearbeid når å kjøper brød og
Page 43 and 44:
«Da visse familiefunksjoner som di
Page 45 and 46:
anne Sætre, som forsvarte Dalla Co
Page 47 and 48:
Når kapitalen ikke trenger dem, fo
Page 49 and 50:
forklaring på kvinneundertrykkinga
Page 51 and 52:
selle motsetningspar oppstår: priv
Page 53 and 54:
Men en kan spørre seg om det ikke
Page 55 and 56:
BORGERSKAPET HERSKER NÅR MANNEN HE
Page 57 and 58:
Og sist, men ikke minst, kvinneunde
Page 59 and 60:
At samarbeidet med arbeidsgiverne v
Page 61 and 62:
I disse overmåte vanskelige spørs
Page 63 and 64:
tiv fra AKP (m-l)-medlemmer blant d
Page 65 and 66:
Ingen av Skytøens utspill er i for
Page 67 and 68:
«Gutteelev: Jeg veit ikke. La oss
Page 69 and 70:
stand til kvinner, kvinner blir noe
Page 71 and 72:
han har testikler» (se Haley 1969,
Page 73 and 74:
klassen. Gjennom dette frir de seg
Page 75 and 76:
KNUTEN DER TRÅDENE LØPER SAMMEN F
Page 77 and 78:
At skillet mellom husarbeid og prod
Page 79 and 80:
der farens formynderskap, gifte kvi
Page 81 and 82:
utgrupper som den kristne, karismat
Page 83 and 84:
givelse og henrykkelse, inderlighet
Page 85 and 86:
ligger i nærhet og intimitet, trus
Page 87 and 88:
skap» antas å føre til psykiske
Page 89 and 90:
terapeuter brukt den omfattende kun
Page 91 and 92:
På dette viset setter FAO sultkata
Page 93 and 94:
«Men Demokratisk Kampuchea brøt o
Page 95 and 96:
gere og vanskeligere å løse. En a
Page 97 and 98:
Den utviklinga jeg har skissert her
Page 99 and 100:
Det nye er at sjølbergingssektoren
Page 101 and 102:
eller sigaretter, eller produserer
Page 103 and 104:
former, men lar jentene gå i sine
Page 105 and 106:
«Vi aksepterer ikke at problemet b
Page 107 and 108:
Betty Friedan oppfordret oss til å
Page 109 and 110:
alle land, uansett farge på regjer
Page 111 and 112:
av vitsen med familien under kapita
Page 113 and 114:
Samtidig betyr kvinneundertrykkinga
Page 115 and 116:
evegelsen prega av et liberalt samf
Page 117 and 118:
kunne motstå både borgerlig innst
Page 119 and 120:
Her finner en igjen forestillinga o
Page 121 and 122:
pene ikke var utsatt for identisk u
Page 123 and 124:
kjærlighet overfor andre kvinner.
Page 125 and 126:
Lesbiske kvinner kan også spille e
Page 127 and 128:
på hvordan vi ofte bruker stereoty
Page 129 and 130:
Å forstå undertrykkinga til bånn
Page 131 and 132:
arbeidere: Dere er forsørga husmø
Page 133 and 134:
Kvinneorganisering - et nøkkelledd
Page 135 and 136:
fram til nesten identiske konklusjo
Page 137 and 138:
underkastelse kan kvinnen oppleve d
Page 139 and 140:
Hvem organiserer jentene på Aker B
Page 141 and 142:
selvfølgelig del av LO-ledelsens k
Page 143 and 144: Kvinners utdannings- og yrkes«valg
Page 145 and 146: hele er det ikke den aggressive, å
Page 147 and 148: orientert og holde seg på høyden.
Page 149 and 150: del også kvinners) oppleves av de
Page 151 and 152: At kvinner kommer sammen på egne m
Page 153 and 154: Skal en unngå å lede «på menns
Page 155 and 156: en revolusjonær strategi for å op
Page 157 and 158: drivkraft i økonomien må erstatte
Page 159 and 160: arbeidsdelinga må en slåss på to
Page 161 and 162: i den teorien de har hatt som rette
Page 163 and 164: «Under diktaturperioden (proletari
Page 165 and 166: Industrialiseringa i Sovjet ble gje
Page 167 and 168: Denne utviklinga har sikkert mange
Page 169 and 170: markeder og privat småvirksomhet h
Page 171 and 172: vekke de bredeste masser av kvinnen
Page 173 and 174: samfunnet». I tretti-åras Sovjet
Page 175 and 176: ler.) Og de trenger en økonomisk m
Page 177 and 178: kant kan komme til å øke behovet
Page 179 and 180: skapen eller den makta som trengs f
Page 181 and 182: Det er mange omstendigheter som kan
Page 183 and 184: ner, og grøsser ved tanken på å
Page 185 and 186: som midler til å fremme sine egne,
Page 187 and 188: penger. Kunden interesserer henne b
Page 189 and 190: element, som bidrar til å drive ut
Page 191 and 192: gang eller tilbakegang for kvinnene
Page 193: hvor vanskelig det er for kvinner
Page 197 and 198: KAMPEN FOR Å FORANDRE MENNESKENES
Page 199 and 200: Våre dagers mann og kvinne er hist
Page 201 and 202: trykte nettopp det borgerlige samfu
Page 203 and 204: seksuell tilgang til kvinnen. Kvinn
Page 205 and 206: for det rådende kjønnsforholdet h
Page 207 and 208: har jentene en tendens til å gå i
Page 209 and 210: Om mannens moralsyn og orientering
Page 211 and 212: på, og blir gjerne følelsesmessig
Page 213 and 214: sjoner kraftig fram de siste 10-15
Page 215 and 216: er at jeg kan spille gitar,» sa en
Page 217 and 218: LITTERATUR Amin, Samir: The Future
Page 219 and 220: Haley, Jay: Flytta hemifrån. Famil
Page 221 and 222: Snare, Annika, Olafsdottir, Hildigu
Page 223 and 224: Røde Fane er AKPs teoretiske tidss
show all

kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?