kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

hvor vanskelig det er for kvinner å kombinere journalistyrket med
familieforpliktelser.
Kvinner blir gjerne satt til å dekke spesielle «mjuke» stoffområder, i
tråd med den gjengse, kjønnsmessige arbeidsdelinga i samfunnet. Dette
er «kvinnestoffet». Alle andre stoffområder, som anses som «kjønnsnøytrale»,
blir i praksis mannsstoff, dvs de blir prega av menns interesser
og synsvinkel. Dermed blir store deler av kvinners virkelighet borte,
og de problemstillingene denne virkeligheten reiser, kommer sjelden
opp til overflata. De mest usynliggjorte av alle er arbeiderkvinnene.
Det verdensbildet media konstruerer og sprer til folk flest, er derfor et
bilde som ikke gjør det mulig å stille grunnleggende spørsmålstegn
ved den rådende orden – verken når det gjelder klasseforholda eller
kjønnsforholda.
Også under sosialismen vil media ha stor betydning. Makt over media
vil også da være makt til å tolke virkeligheten og legge premisser.
Siden sosialismen er avhengig av en aktivt deltakende arbeiderklasse
(ikke en mest mulig passiv, slik som kapitalismen), får media en viktig
funksjon når det gjelder å reise spørsmål som folk må engasjere seg i,
debattere, føre kamp rundt, ta avgjørelser om. Hvilke spørsmål dette
er, og hvilket perspektiv de er sett fra, vil være med på å bestemme hva
kampen i samfunnet kommer til å dreie seg om. Media er ikke bare en
gjenspeiling av samfunnet, men også ei samfunnsmessig kraft. Om ikke
kvinnene klarer å kjempe seg fram i synsfeltet i media, mister de et
sterkt middel til å være med og legge premissene for den politiske prosessen
under sosialismen.
Forskning og utdanning. Forskning har også noe med makt til å stille
premisser å gjøre. De spørsmåla og problemstillingene du reiser, bestemmer
svært mye av hva du finner ut, hva slags kunnskap du får.
Den viktigste forskningsorganisasjonen på det teknisk-naturvitenskapelige
området her i landet, NTNF, hadde følgende passus i sin langtidsplan
for 1984: «NTNF ønsker gjennom sin virksomhet å bidra til å styrke
næringslivets konkurranseevne for derigjennom å sikre sysselsettinga.»
Det samme synet gjennomsyrer også Willoch-regjeringas forskningsmelding
fra 1985. Ei slik målsetting vil sjølsagt føre til andre problemstillinger,
og annen type kunnskap enn om hovedmålsettinga f.eks.
193