kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

gang eller tilbakegang for kvinnene. Dersom kvinnene stenges ute av
den politiske prosessen, blir det dessuten umulig for arbeiderklassen å
være faktisk herskende klasse. I beste fall blir det bare mannfolka som
spiller den rollen.
Men heller ikke under sosialismen vil det bli sånn at makt bare utøves
gjennom representative, valgte forsamlinger. Det finnes også andre,
strategiske posisjoner. Hvem som innehar dem, hva slags interesser og
hva slags poltikk de står for, kan ha vidtrekkende betydning. Her skal
jeg nevne noen som kvinnene etter mitt syn bør interessere seg særlig
for:
«Plankommisjonen.» Birgit Wiig (1984) har et tragikomisk eksempel
på hva som kan skje når mannfolk monopoliserer planlegginga. Da
vareimporten startet opp igjen etter 2. verdenskrig, var det norske folket
fullstendig nedslitt. Nesten alt manglet. Men det var menn som
planla og prioriterte hva som skulle importeres. Resultatet var at importen
av brennevin og tobakk (som den gangen var typiske mannsgoder)
kom i gang raskt etter 1945. Herreskjorter, herrestrømper og
herreundertøy kom også samme år. Først i januar 1948 kom det ullstrømper
for damer. Da rakk det til at hver 4. kvinne over 15 år kunne
få et par. Men knapper, glidelåser, bånd og strikk var fortsatt ikke å få
kjøpt. Synåler og knappenåler var på samme kvote som skip. Det førte
til import av skip, men ikke av knappenåler.
Kvinner i sosialistiske land, og i byråkratkapitalistiske land, vil kunne
fortelle utallige sånne historier om sine plankommisjoner. Det er ikke
bare det at de «glemmer» å importere eller produsere produkter som
kvinner har bruk for. Det er også slik at de tar tilsynelatende «kjønnsnøytrale»
avgjørelser som får store konsekvenser for kvinnene: Tungindustrien
blir prioritert på topp, og nødvendige forbruksvarer blir
umulige å få tak i. Private småmarkeder blir avskaffa uten at staten
klarer å erstatte dem, og kvinnene må stå dobbelt så lenge i kø for å få
kjøpt kjøtt og grønnsaker.
Jeg har tidligere prøvd å skissere en økonomisk modell som vil tjene
kvinnekampen under sosialismen. Skal en slik modell ha noen sjanse
for å vinne gjennomslag, må kvinnefrigjøring være med som et premiss
for planen helt fra starten av. Og de konkrete konsekvensene ulike økonomiske
utviklingsveier vil ha for kvinner, må utredes og legges på
191