kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
188<br />
Organisering for kamp<br />
Sosialismen er et overgangssamfunn mellom kapitalisme og kommunisme.<br />
Det er ikke et samfunn som harmonisk, fredelig og av seg sjøl<br />
utvikler seg til et høyere stadium, nemlig det klasseløse, kommunistiske<br />
samfunnet. Å komme dit vil koste kamp, mellom forskjellige interesser<br />
og forskjellige linjer. Kvinnenes interesser er «på parti» med<br />
kampen for kommunismen. Uten at kampen mot kvinneundertrykkinga<br />
kjempes helt til bånns, kan heller ikke det klasseløse samfunnet oppstå.<br />
Derfor må kvinnene organisere seg for kamp, også under sosialismen.<br />
Og de må ha et program, en klar ide om hvor de vil og hva de vil<br />
ha gjennomført. Jo flere kvinnebevisste kvinner det finnes, jo flere som<br />
tar aktivt del i kampen, jo bedre både for kvinnene og for sosialismen.<br />
Et kvinnepolitisk program for kampen under sosialismen, må være<br />
svært allsidig. Det må ha en analyse av hvilken type økonomisk utvikling<br />
som vil tjene kvinnene. Det må inneholde linjer for hvordan viktige<br />
samfunnsmessige institusjoner må forandres for å få bukt med<br />
kvinneundertrykkinga. Det må også ta opp de mindre håndfaste sidene<br />
ved «mannsrollen» og «kvinnerollen»: identitet, sjølbilde, samhandlinga<br />
mellom oss. Og det må ha en analyse av hvilke «kommandohøyder»,<br />
dvs. strategiske posisjoner, det er spesielt viktig at kvinnene<br />
erobrer for å få gjennomslag for programmet sitt. Dette siste skal dette<br />
avsnittet handle om.<br />
Etter mitt syn er det aller viktigst at kvinnene erobrer de fremste redskapene<br />
for klasse- og kvinnekamp under sosialismen. Det viktigste av disse<br />
igjen er det kommunistiske partiet. Og da tenker jeg på et kommunistisk<br />
parti som fortsetter, under sosialismen, å være ledelsen i arbeiderklassens<br />
klassekamp mot urettferdighet og undertrykking, for det klasseløse,<br />
kommunistiske samfunnet. Det betyr et kommunistparti som ikke<br />
har privilegier (f.eks. i form av en grunnlovsfesta særstilling i staten)<br />
og kan diktere politikken under sosialismen, et kommunistparti som<br />
ikke er «statsbærende» i den forstand at alle lederne sitter i ledende<br />
posisjoner i staten, og at staten og partiet går i ett. Kommunistpartiet<br />
må være forankra i den klassen det skal tjene: arbeiderklassen. Både<br />
flertallet av medlemmene og flertallet av den valgte ledelsen må være<br />
vanlige arbeidere. Partiets oppgave er å fungere som et samfunnskritisk