kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

le et middel til å få «god jobb», men en utfoldelse av nysgjerrighet og
kunnskapstørst? Da ville også forholdet mellom arbeidskamerater,
mellom elever og mellom lærere og elever forandre seg. Det ville bli et
samvær dominert av utfoldelse, et samvær med en helt annen egenverdi
enn i dag.
Utviklinga av det sosialistiske samfunnet mot kommunisme, må nettopp
bety ei utvikling mot et slikt forhold til arbeid og læring. Når vi
kommer nærmere og nærmere det stadiet da folk «får etter behov» og
«yter etter evne», vil arbeidet få en helt annen mening enn i dag. Og
forholdet til arbeidskamerater vil få et annet innhold. Når det økonomiske
grunnlaget for samfunnet forandrer seg, slik at vi ikke lenger
bytter arbeid mot livsopphold, men i stedet sikres livsopphold fordi vi
er mennesker og arbeider fordi vi føler trang til det, da vil mye forandre
seg.
Hva betyr dette? Det betyr at menneskene vil få mange flere kilder til
nære, givende samvær enn dagens mennesker. Det blir ikke bare familien,
eller samlivsgruppa, som skal dekke behovet for omsorg og fellesskap.
Det skarpe skillet mellom forhold som er sitt eget mål, og forhold
som er instrumentelle, vil forsvinne.
Men hvordan er det egentlig med dagens familie? Jeg sa at ideologien
om familien går ut på at forholdet mellom menneskene der skal
være sitt eget mål. Folk bor sammen og tilbringer tida sammen fordi
de elsker hverandre. Sånn er det delvis, men ikke bare. Familien tjener
jo også formål utafor seg sjøl. Den er et middel det kapitalistiske samfunnet
bruker til å løse en rekke nødvendige oppgaver. Jorun
Gulbrandsens definisjon av familien: «de som har felles brødboks», er
kanskje like treffende som «utfoldelsesfellesskapet». Dette preger naturligvis
også forholdet mellom menneskene i familien. Undertrykking
og maktkamp gjør dessuten at det blir svært aktuelt å «skjøtte sine interesser».
Handling som beregning sniker seg inn i det som skulle være
den reineste utfoldelse, for eksempel seksuallivet.
Det er nettopp seksuallivet som «handling som beregning» Høigård
og Finstad skriver om (s. 322):
«Fra den prostituertes side er prostitusjonsturer handlinger som beregning.
Hennes kropp er et middel for henne på et marked. Hun utfører
en sterkt ulystbetont handling for å nå et mål. Målet er å skaffe seg
186