kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

som midler til å fremme sine egne, individuelle mål. Eksempler på
slike forhold kan være forholdet mellom kjøper og selger på et marked,
forholdet mellom avtalepartnere, forholdet mellom partene i en
rettssal. Skillet mellom handling som utfoldelse og handling som beregning
er således ikke skillet mellom det gode og det onde. Handlingene
tilhører ulike samfunnstyper eller forskjellige områder av samfunnsliv.
Gi keiseren hva keiserens er.»
I praksis er nok ikke skillene mellom forhold der handling som beregning
og handling som utfoldelse hører hjemme, fullt så skarpe. Handling
som beregning kan være utbredt blant ektefeller. Og det kan oppstå
nære, personlige forhold mellom f.eks. arbeidskamerater, sjøl om
de i utgangspunktet bare er sammen fordi begge to er nødvendige for å
få maskina til å gå.
Ideologien om familien går ut på at forholdet mellom menneskene
der skal være sitt eget mål, den skal være prega av handling som utfoldelse.
Svært mange andre sammenhenger der vi treffer mennesker, er i
hovedsak instrumentelle, dvs. samværet er ikke et mål i seg sjøl, og
«handling som beregning» dominerer. Dette gjelder også de sammenhengene
som opptar mesteparten av tida vår utafor hjemmet, nemlig
arbeid og skole. Vi går på arbeid, ikke engang primært for å arbeide,
men for å tjene penger. Vi går på skolen, ikke engang primært for å
lære, men «for å få en god jobb i framtida», svarer skoleelever når de
blir spurt (se Ericsson & Rudberg, 1981).
En stor del av livet vårt er altså fylt av «handling som beregning» og
et forhold til mennesker som er utleda av det. Det er ikke så rart i et
kapitalistisk samfunn, der det meste handler om bytte, tap og vinning.
Så selvfølgelig kjennes dette at en del psykologer og sosiologer har
overtatt økonomenes «bytteteori» og gjort den til en allmenn teori for
menneskelig samhandling: I sitt samkvem med andre prøver mennesker
å «maksimere vinning» og «minimalisere tap» for seg sjøl (og da
handler det ikke bare om penger). Handlingene deres må forstås som
en strategi for å oppnå dette.
Så en-dimensjonale er nok ikke folks handlinger. Men hva om livet
vårt ble mye mindre prega av «handling som beregning» og et tilsvarende
forhold til folk? Hva om arbeid ikke lenger først og fremst var et
middel til å tjene penger, men en måte å bruke evnene, kreftene og fantasien
sin på, en livsytring, en utfoldelse? Hva om læring ikke lenger
185