kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

være den «naturlige» og «riktige» formen for kjærlighet. Når det ikke
fungerer, skyldes det de problemene samfunnet påfører folk. Men monogamiet
oppsto som et resultat av en bestemt sosial og økonomisk
organisering av samfunnet. Når denne organiseringa forandrer seg, vil
også kjærligheten forandre seg.
Vil det bety at folk jager rotløst fra partner til partner, med like rotløse
barn på slep? Neppe. Kanskje de vil bo i nokså stabile samlivsgrupper,
store eller små, og danne kjæresteforhold på tvers av
bogruppene? Hvorfor må kjærester absolutt bo sammen, når de kan
besøke hverandre så ofte de vil og dessuten gjøre masse ting sammen
ute? Kanskje er det lettere når kjærligheten dør dersom det ikke betyr
at hele livet omkalfatres i tillegg?
Kanskje blir det mindre avstand mellom kjærlighet og vennskap enn
det er i dag? Kanskje blir vennskapene djupere, varmere og mer forpliktende,
og kjærligheten mindre fortvilende, fordi den ikke er det
eneste nære forholdet vi har? Hvis vi ser litt mer helhetlig på hva som
vil prege et samfunn som nærmer seg kommunismen, så vil vi finne
nettopp slike muligheter:
I sin drøfting av prostitusjon skiller Cecilie Høigård og Liv Finstad
mellom to typer handlinger som de kaller for handling som utfoldelse
og handling som beregning (1986, s. 321):
«Når handlingen er utfoldelse, ligger verdien av handlingen i selve
handlingen. Handlingen er som en levende organisk ting, som en
livsbejaelse, som blomsten som vokser til frukt. Handlingen er sitt eget
mål, sin egen begrunnelse. Handling som utfoldelse preger handlinger
i forhold som mellom mor og barn, far og barn, mellom ektefeller,
mellom slektninger, mellom dem som sokner til samme menighet,
mellom dem som spiller i samme orkester. Forholdene er preget av
fellesskap, indre bånd og samhørighet mellom deltakerne.
Når handling er beregning, er det et skarpt skille mellom middel og
mål. Handlingen utføres for å oppnå noe helt annet i framtida. Det er
ingen indre sammenheng mellom middelet og målet. Midlene kan til
og med stå i sterk kontrast til det ulystbetonte målet og være smertefylte
og ulystbetonte. Den som handler kalkulerende, regner ut fordeler
og ulemper, vil ikke gjøre noe forgjeves. Alt hun gjør skal innbringe
henne noe. Hun skjøtter sine interesser.
I forhold mellom mennesker der handling som beregning dominerer,
er partene innstilt på å utnytte hverandre for egen vinnings skyld.
Forholdet er preget av gjensidig likegyldighet, partene ser hverandre
184