kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

ner, og grøsser ved tanken på å bli ensomme der (noe de fleste før eller
siden blir, i hvert fall når de blir gamle).
Men er dette alternativet? Nei, det kan det umulig være. Ingen vil
velge å ha det slik. Familien vil ikke gå i oppløsning, verken som økonomisk
eller sosial enhet før det er kjempet fram alternativer som folk
opplever som bedre. En «oppløsning av familien» til fordel for kaserner
og barnehjem måtte være en tvangsmessig utvikling pressa igjennom
ovenfra. Det er vanskelig å tenke seg hvilke forhold det skulle
skje under. Alt taler for at en nedbygging av familien er noe kvinnene
må kjempe igjennom, og da trengs det en sterk massebevegelse. Uansett
hvor framgangsrikt «myten om den gode mor» blir bekjempa, så
vil kvinner i masseomfang neppe organisere seg for å kreve kaserner
og barnehjem.
Nedbygging av familien vil være en prosess som går over tid. Og
den vil skje samtidig med en rekke andre prosesser som jeg har vært
inne på i avsnittet om økonomien: Senking av arbeidstida til fordel for
allsidig utvikling og utfoldelse, samfunnsmessig deltaking og sosialt
samvær. Utvisking av skillet mellom «privat sfære» og «offentlig sfære»
til fordel for en organisering av samfunnet som gjør at menneskene
kan gi uttrykk for alle sider ved seg sjøl i de fleste sammenhenger. Nedbygging
av lønnssystemet til fordel for tildeling etter behov. Alt dette
vil bety at samfunnet som helhet vil se ganske annerledes ut enn det vi
kjenner i dag, og forholdet mellom menneskene vil være forskjellig fra
det vi er vant til. Når vi tenker oss et alternativ til den nåværende familien,
må vi også prøve å tenke dette alternativet inn i et helt annet samfunn
enn det vi nå lever i.
Kanskje vil det ikke bli noe helt bestemt samlivsmønster? Kanskje vil
noen velge å bo sammen to og to: mann og kvinne, kvinne og kvinne,
mann og mann. Kanskje vil noen velge å bo i større grupper, med flere
generasjoner? Barn må bo sammen med voksne, ikke i institusjoner.
Men kanskje blir ikke det biologiske slektskapet så viktig som nå? Også
i våre dager er det nok av barn som har «mødre», «fedre» og «søsken»
som de ikke er biologisk i slekt med. Og mange har to familier, noe
som kan være vanskelig hvis det er fiendskap mellom dem, men som
kan være ålreit hvis forholdet er godt.
Jeg tror ikke på det lykkelige, livslange monogami som hovedform.
Forestillinga om et slikt «renset» monogami bygger på at dette skulle
183