kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

planløsning i bygder og bydeler som «blander» det private og det offentlige,
og som gjør det mulig for mennesker å treffe hverandre i mange
ulike sammenhenger, og bli kjent med hverandre i mange ulike roller.
En materiell struktur som fremmer samvær, nærhet og omsorg over
generasjons- og familiegrenser.
Hvordan dette skal gjøres konkret, veit ikke jeg. Men er det ikke sånn
at den nye teknologiske utviklinga snart kan gjøre de store fabrikkene
og de store sovebyene, med de lange arbeidsreisene imellom, passé?
Under kapitalismen er det lite trolig at dette kan føre til noe godt. Kanskje
risikerer vi en gjenfødsel av «hjemmearbeidet» – med ytterligere
isolasjon, oppsplitting og mindre fellesskap mellom folk? Sosialismen
byr imidlertid på andre muligheter: Vi kan skape små samfunn, der vi
både bor og arbeider, og gjør en masse andre ting i fellesskap. Mitt
sjette krav til en økonomisk modell som tjener kvinnene, er derfor en
modell som bryter opp det skillet mellom «offentlig» og «privat» som
er bygd inn i kapitalismens infrastruktur.
For å oppsummere: En økonomisk modell som tjener kvinnene, må
tilfredsstille følgende krav:
– En høyteknologisk økonomi, en økonomi med høy arbeidsproduktivitet.
Dette gir det beste grunnlaget for å sette ned arbeidstida så kvinnene
får materielle muligheter til å delta i styringa av samfunnet, og til
å bruke arbeidskraft på å organisere hus- og omsorgsarbeidet samfunnsmessig.
– En økonomi med en stor, offentlig servicesektor som yter gratis
eller svært billige tjenester. En slik sektor er nødvendig for å «bygge
ned» familien som økonomisk enhet.
– En økonomi som bevisst bryter ned skillet mellom kvinneyrker og
mannsyrker, kortsiktig ved å innføre likelønn mellom kvinne- og mannsyrker,
langsiktig ved å oppheve systemet med lønnsarbeid.
– En økonomi som legger stor vekt på utviklinga av «dagliglivets
teknologi».
– En økonomi som angriper det skillet mellom «offentlig» og «privat»
som er bygd inn i kapitalismens infrastruktur.
Under sosialismen må kvinnene kjempe for en planøkonomi med
den profilen jeg har skissert her. Langsiktig må vi slåss for innføring av
det kommunistiske «behovssamfunnet», under veis for et mest mulig
kvinnevennlig sosialistisk overgangssamfunn.
180