kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Hvorfor havner kvinnelige arbeidere så ofte i den situasjonen som
Marit Paulsen beskriver? Min påstand er følgende: Det særegne ved
«det kvinnelige mennesket» (den sosiale rollen kvinner plasseres i) utnyttes
på bestemte måter i kapitalens jag etter størst mulig profitt. Dette
betyr ikke nødvendigvis at det er bevisst og planlagt (sjøl om det kan
være slik også). Men i hovedsak dreier det seg om at det «kvinnelige
menneskets» sosiale egenskaper gjør henne utnyttbar på andre måter
enn menn.
Jeg skal særlig ta for meg tre saker:
– Den kvinnelige arbeidskraftas verdi.
– Det kvinnelige livsmønsteret (bestemt av «skvisen mellom jobb og
familie»), og hvordan det kan utnyttes.
– De spesielle disiplineringsmekanismene som brukes overfor kvinner
i produksjonen.
18
Den kvinnelige arbeidskraftas verdi
Kvinner har lavere lønn enn menn. Tidligere var dette et helt åpent
forhold. Det var ei kvinnelønn og ei mannslønn for akkurat samme
arbeid. På Dale sinnssykeasyl var f.eks. begynnerlønna for en mannlig
pleier i 1914 600 kroner året, mens den var 350 kroner for en kvinnelig
(Ericsson, 1974).
Nå er denne åpne lønnsdiskrimineringa borte mange steder. Men
forskjellen på kvinnelønn og mannslønn er ikke borte. For arbeidsmarkedet
er kjønnsdelt. Og lønna er lavere i de kvinnedominerte yrkene
enn i de mannsdominerte. Slik er det over hele verden, praktisk talt
uten unntak. En undersøkelse gjennomført av ILO i 1982, der 25 land
var med, viste at kvinners timelønn i industrien utgjorde ca. 3/4 av
menns. For de få utviklingslanda som er med i undersøkelsen, er kvinnenes
lønnsnivå noe lavere enn i de industrialiserte landa. Men det er
store forskjeller fra land til land. Fellestrekket er at kvinnelønna overalt
ligger lavere enn mannslønna. Ifølge ILO skyldes dette hovedsakelig
en konsentrasjon av kvinner i yrker med lavere lønn, og ikke at
kvinner får lavere lønn enn menn for de samme jobbene (referert i Leger
Sivard, 1986).