kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

«De utga en rekke kvinnetidsskrifter og kvinneblader, de dannet
propagandagrupper som dro ut i de mest tilbakeliggende områdene i
landet for å lære kvinnene å lese og opplyse dem om innholdet i den
nye lovgivninga og i kommunistenes politikk. De arbeidet aktivt for å
trekke kvinnene med i den kooperative bevegelsen og i kampen for å
omdanne dagliglivet i og rundt familien. De gikk i spissen for å slåss
mot kvinnefiendtlige og bakstreverske ideer innad i partiet og mot partikamerater
som forsvarte egne privilegier i sin egen familie.»
Også i Kina dro kvinnelige agitasjonsgrupper ut på landsbygda for å
opplyse folk om den nye familieloven av 1950. Kvinnene ble samlet til
møter der de kunne snakke om sine egne erfaringer og overgrepene de
var blitt utsatt for, samtidig som de lærte om rettighetene sine og fikk
støtte på å gjennomføre beslutninga om skilsmisse. Kvinnemishandling
og undertrykking kom under ild, og kampmetodene kunne være
militante nok: I en landsby kidnappet kvinneforbundet en brutal svigerfar
og holdt han innelåst til han lovet bot og bedring. (Se Strand,
1985.)
Trass i slike eksempler har det ikke eksistert noen bevisst linje som
gikk ut på at kvinnene trengte en uavhengig organisasjon som ga dem
makt og styrke til å slåss mot kvinneundertrykkinga i det sosialistiske
samfunnet. Kvinneforbundene skal først og fremst være hjelpeorganisasjoner
for partiet, som sprer partiets ideer djupt ned i kvinnemassene,
dit partiet sjøl ikke når fram. I samtaler med representanter for f.eks.
kvinneføderasjonen i Kina, går det svært tydelig fram at det er slik de
sjøl oppfatter oppgaven sin. Også i sandinist-revolusjonen i Nicaragua
er kvinneforbundet, AMNLAE, blitt tildelt en liknende plass.
Kvinnene har altså hatt kvinneorganisasjoner, men ingen «kvinnefront
i ryggen». I partiet har de hatt lite eller ingen makt. De har vært
organisert – men dårlig organisert for kamp på egne vegne. Her ligger
også en del av forklaringa på hvorfor kvinnene ikke kan vise til større
framgang under sosialismen.
172
Det kryr av motsigelser
Under sosialismen kryr det av motsigelser, sa Mao. Og det er virkelige
motsigelser, ikke bare et resultat av «ideologiske rester fra det gamle