kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Hva betydde dette for kvinnenes dagligliv? For det første: De kom
inn i produksjonen. Allerede i 1955 utgjorde kvinnene 42,6% av arbeidsstyrken
i Tsjekkoslovakia. For det andre: Å «drive» en familie ble et
fryktelig tungt arbeid. Scott skriver (s. 99):
«Trass i løfter og lover var forholda i dagliglivet fortsatt svært vanskelige.
Kullmangel oppsto uunngåelig i de kaldeste periodene om vinteren,
og frosne vannrør førte til mangel på rennende vann i tillegg til
kalde rom. Gass- og elektrisitetsforsyninga ble ofte avbrutt på den tida
de fleste lagde mat. Matmangel og dårlig distribusjon gjorde innkjøp
til et kjempeproblem. Arbeidende kvinner forlot hjemmene sine tidlig
og kom seint tilbake, men den kunden som ikke var til stede når grønnsakene
ble levert, kunne ikke regne med å få noen. Butikkene var de
samme små, overfylte sjappene som hadde tjent førkrigs-generasjonen,
og presset på dem økte ved at utendørsmarkedene, der småbøndene
tidligere hadde solgt produktene sine, ble stengt. Køer av folk
som ventet på slike vanlige og nødvendige varer som poteter fylte gatene.
Det var knapt en viktig matvare som ikke på ett eller annet tidspunkt
forsvant fra markedet på mystisk vis, på grunn av kompliserte
årsakskjeder som pressa etter hvert kunne fortelle var blitt retta opp,
men som alltid lot til å gjenoppstå andre steder. Ferdigmaten som fikk
en slik stolt start var vanskelig å finne og dyr, produsentene klagde
over mangel på råmaterialer og arbeidskraft.»
Et nett av lokale kvinnekomiteer ble organisert for å bidra til å løse
kvinnenes problemer, og for å mobilisere kvinnene til å delta i arbeidsog
samfunnsliv. Men, skriver Scott (s. 101):
«Sjøl om de hadde mange oppgaver, hadde de ingen autoritet og ingenting
å si når det gjaldt hvordan pengene ble brukt. Deres anbefalinger
ble godt mottatt men sjelden satt ut i livet, fordi presserende industrielle
oppgaver spesifisert i den økonomiske planen hadde høyeste
prioritet. Og etter det hadde den lokale industrien brennende behov
for finanser og arbeidskraft. Den kommunale servicen fikk smulene,
og frivillige brigader som sto klare til å forbedre lokalmiljøene sine,
kunne ikke få de nødvendige gjør-det-sjøl-materialene.»
Også i Kina har den økonomiske politikken i lange perioder vært
prega av kraftig prioritering av tungindustrien, sjøl om Mao advarer
mot ubalanse mellom tung- og lettindustri i sin berømte artikkel «De ti
viktigste forholda» fra 1956. Innskrenking av private jordlapper, frie
168