kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

ubetalte arbeid i familien var en av innsatsfaktorene i oppbygginga av
den sovjetiske tungindustrien. Men det kom aldri på papiret i planer
eller kostnadsoverslag.
Ikke rart at det kunne oppstå et behov for å glorifisere «den sosialistiske
familien» under slike forhold. Regimet var avhengig av at kvinnene
påtok seg den dobbelte byrden. At synet på familien endret seg,
kom bl.a. til uttrykk i lovgivninga. I 1918 fikk Sovjet den mest radikale
familielovgivning i verden (se Hagemann, 1981). Ekteskap og skilsmisser
skulle bare registreres for å være gyldige. Ektefellene beholdt samme
legale status som for ekteskapet. Felles eiendom mellom ektefeller ble
opphevet, det samme ble alle ekteskapelige plikter, inkludert forsørgerplikten.
Alle som var i stand til å arbeide, skulle forsørge seg sjøl.
Forsørgerplikten ble imidlertid beholdt som en foreløpig ordning når
en av ektefellene var ute av stand til å arbeide, siden statlige støtteordninger
var lite utbygd. Skillet mellom «ekte» og «uekte» barn ble opphevet.
Begge foreldre fikk lik forsørgerplikt. Dersom foreldrene ikke
var i stand til å forsørge barna, skulle staten trå til. Foreldremyndigheten
ble innskrenket, og abort ble lovlig og gratis.
I trettiåra endret dette seg. Fossum skriver om utviklinga av
familielovgivninga (s. 89):
«Samtidig med at kvinnenes problemer økte, ble det vanskeligere å
skille seg og få abort. I 20-åra hadde Sovjet hatt den kanskje mest liberale
ekteskaps- og abortlovgivning i verden. I 30-åra begynte en innstramming,
og fra 1944 innførte Sovjet en familielovgivning som kanskje
var strengere enn den en hadde i Vesten på samme tid. Familien
ble betraktet som en basis for hele samfunnet. Jo sterkere familien blir,
jo sterkere skulle samfunnet som helhet bli, het det. Styrking av familien
ble også en forutsetning for høyere barnetall.
De nye lovene gjorde det vanskelig å skille seg. I motsetning til tidligere
måtte en gå til sak og bli skilt ved dom. Det var vanskelig å få
medhold i retten hvis man ønsket skilsmisse. Det kostet også penger.
For mange ville det bli altfor dyrt. Abortlovgivningen utviklet seg i
samme retning. Allerede i 1936 ble abort forbudt. Barn av ugifte mødre
ble dårligere stilt enn andre barn, hvis da ikke staten tok seg av dem.»
Et trekk i det samme bildet er at homofili igjen ble straffbart i midten
av 30-tallet, etter at straffebestemmelsene var blitt opphevet i begynnelsen
av 20-tallet.
166