kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

arbeidsdelinga må en slåss på to fronter: De materielle forutsetningene
for «behovssamfunnet» må skapes, samtidig som en kjemper for at den
økende rikdommen i samfunnet virkelig brukes til å dekke folks behov,
ikke til å styrke makta og privilegiene til noen sterke grupper.
Veien fra det gamle til det nye er ingen slagen landevei. Det er snakk
om en prosess full av kompliserte motsetninger og harde kamper. Om
arbeiderklassen fortsetter å bli styrt, i stedet for å styre (uansett om den
i hovedsak blir styrt til sitt eget beste) kan det etter hvert bli slik at de
sosiale skillene fra del gamle samfunnet gjenoppstår. Det sjiktet som
hersker i praksis, begynner kanskje å ta mer hensyn til sine egne interesser
enn til folk flests, og den økonomiske planen de utarbeider, blir
mindre og mindre et redskap til å sikre at «folks behov» blir ivaretatt.
Fordi det sosialistiske samfunnet er et uferdig samfunn, og bringer med
seg en tung arv fra kapitalismen i form av økonomiske og sosiale strukturer,
politisk organisering, «selvfølgelige sannheter», inngrodde vaner
og forestillinger, må det som er nytt og annerledes kjempes fram
mot alt vi har vært vant til. Ingenting «går automatisk». Det som «går
automatisk», går gjerne den gærne veien.
Å slåss for at det sosialistiske overgangssamfunnet mer og mer styres
av, og mer og mer tjener arbeiderklassen og det arbeidende folket,
er på mange måter å slåss i oppoverbakke. Blant annet derfor mener vi
i AKP(m-l) at det er så viktig med et kommunistisk parti, som er bevisst
dette, og kan være en ledelse for arbeiderklassens kamp under
sosialismen. Men dette må ikke være et parti som skiller seg fra arbeiderklassen
og i stedet blir kjerna i en ny herskerklasse, slik det har skjedd
i flere andre sosialistiske land.
Hvor kommer så kampen mot kvinneundertrykkinga inn i dette bildet?
For det første gjelder det også her at ingenting «går automatisk».
Forandringer i kvinnenes stilling må kjempes fram oppoverbakke. Og
det dreier seg ikke bare om en kamp mot «ideologiske rester» fra det
gamle samfunnet, som egentlig ikke har noe grunnlag i den nye tida,
men bare holder seg levende av gammel vane, slik det ofte er blitt oppfatta.
Først og fremst er det snakk om å kjempe igjennom materielle
forandringer. Det er først under kommunismen at kvinnenes problemer
kan bli løst fullt ut: At familien kan oppheves, at «etter behov» blir
hovedprinsippet for tildeling av goder i samfunnet, at arbeidsdelinga
mellom kjønnene blir borte. Kvinnene har derfor helt spesielle grunner
159