kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
drivkraft i økonomien må erstattes med en samfunnsmessig plan innretta<br />
på å dekke folks behov.<br />
I praksis er det atskillig mer komplisert og tvetydig enn en slik skjematisk<br />
beskrivelse gir inntrykk av. Hva betyr det at «arbeiderklassen<br />
har statsmakta»? Betyr det at flertallet av befolkninga deltar aktivt i<br />
styringa av landet, gjennom en eller annen form for voldsomt omfattende<br />
demokrati? Eller betyr det at den politikken som føres i all hovedsak<br />
tjener arbeiderklassen objektivt sett, mens de som virkelig styrer<br />
er ei mindre gruppe, f.eks. et parti? Og hva betyr en «plan innretta<br />
på å dekke folks behov»? Hvem bestemmer hva som er folks behov?<br />
Og hvilke behov får status av å være «folks behov»?<br />
I de sosialistiske landa verden har sett hittil, har det ikke vært arbeiderklassen<br />
som har styrt i bokstavelig forstand. Det er parti og statsbyråkrati<br />
som har styrt på vegne av arbeiderklassen, mer eller mindre til<br />
fordel for den. Planen er også blitt utforma, og «folks behov» definert,<br />
ikke av folk sjøl, men av parti og byråkrati.<br />
Det er ikke så rart at det er blitt slik, når en ser på de historiske og<br />
økonomiske betingelsene de sosialistiske landa har hatt som utgangspunkt<br />
når de skulle bygge opp landet sitt. Men det ligger også i selve<br />
sosialismen som samfunnssystem at den er motsetningsfylt. Sosialismen<br />
må ikke ses på som en «ferdig» samfunnsdannelse, men som en<br />
prosess, et overgangssamfunn, en vei fra det gamle til det nye. Det endelige<br />
målet er ikke sosialisme, men et klasseløst, kommunistisk samfunn.<br />
Forestillinga om sosialismen som et «ferdig» samfunnssystem<br />
har gjort mye skade i den kommunistiske bevegelsen. Sosialismen er et<br />
kompromiss, eller snarere en kamp mellom motsetninger. Den sosialistiske<br />
revolusjonen innfører statsmakta til flertallet, nemlig arbeiderklassen<br />
og det arbeidende folket. Men den fjerner ikke arbeidsdelinga i<br />
samfunnet. Skillet mellom håndens og åndens arbeid, mellom arbeidere<br />
og eksperter, mellom de som blir styrt og de som styrer, finnes<br />
fortsatt. Dette står i motsetning til at arbeiderklassen utover statsmakta,<br />
faktisk og direkte. Så lenge arbeidsdelinga eksisterer, er den en kilde til<br />
å undergrave arbeiderklassens og det arbeidende folkets makt. Derfor<br />
må det føres en kamp for å bygge ned og til slutt oppheve arbeidsdelinga.<br />
Dette må skje på to måter: For det første ved å skape materielle<br />
forutsetninger for omfattende samfunnsmessig deltaking og allsidig<br />
utvikling for arbeiderklassen og det arbeidende folket. Noe av det vik-<br />
157