kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

156
HERFRA TIL DIT – DEL II
Mange kvinner i den nye kvinnebevegelsen så at kapitalismen var et
kvinnefiendtlig system. De opplevde den borgerlige kvinnesakens
målsetting: full likestilling innafor systemets rammer, som for snever. I
stedet satte de «full kvinnefrigjøring» som mål, uten at det alltid var så
klart hva dette innebar.
Historiske erfaringer hittil ga heller ikke kvinnene noen grunn til å
se det sosialistiske samfunnet som sitt lykkeland. Mange sosialistiske
revolusjoner har lovt kvinnene frigjøring fra kjønnsundertrykkinga,
men ingen har holdt løftet. Kvinnene har fått store sosiale og økonomiske
framskritt, det er sant (sjøl om noen av disse framskritta har vært
midlertidige). Men kvinneundertrykkinga har bestått.
Konklusjonen ligger snublende nær: Hva slags samfunnssystem en
har, spiller liten rolle, det er mannen og mannsmakta som er fienden
og må bekjempes. La oss ikke bli lurt med på mannfolkas «klassekamp
og revolusjon». De vil bare bruke oss kvinner til å nå måla sine, og så
fortsette å herske over oss etterpå. Og slik har det unektelig ofte gått.
Hvorfor har det gått slik, og kan det gå annerledes? Jeg skal ikke
prøve meg på noen omfattende historisk oppsummering av kvinnenes
skjebne i de sosialistiske samfunnene verden har sett hittil. Men jeg
skal trekke fram noen forhold som jeg tror kan bidra til å forklare hvorfor
det gikk som det gikk.
Hva er sosialisme?
Først noen ord om hva jeg mener med sosialisme. For å innføre et sosialistisk
system, må borgerskapet styrtes som herskende klasse gjennom
en sosialistisk revolusjon. Arbeiderklassen må ta statsmakta i allianse
med andre deler av det arbeidende folket. Profitten som hoved-