kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Skal en unngå å lede «på menns premisser», må en bryte med premissene
for hvordan kvinner skal oppføre seg i samspill med menn. På
noen områder betyr dette at en må oppføre seg mer «som en mann». En
må bli mer opptatt av «dominans- og maktdimensjonen» i en samhandlingssituasjon,
ganske enkelt fordi en ønsker å få noe igjennom,
ikke bare sikre en koselig atmosfære. En må bekjempe sin egen impuls
til å tørke opp i enhver konflikt og gjenopprette harmoni. En må presse
sine egne premisser på andre. Å bli mer «som en mann» på denne måten,
er nødvendig for å bekjempe kvinneundertrykkinga. Dette synes
de fleste kvinner er svært, svært vanskelig. Det er så mange, både ytre
og indre sperrer.
Å bli «mer som en mann» må imidlertid ikke være et ledd i å bytte
rollene (om nå det skulle være mulig). Vi må bryte med de rådende
premissene for samspillet mellom kjønnene for å kunne komme fram
til nye, ikke undertrykkende regler. For å kunne komme fram til slike
regler, er det viktig at kvinner også tar vare på sine evner til å lytte, til
å løse konflikter og vise omsorg.
Gjør samspillet mellom kjønnene til politisk tema! Som jeg har
prøvd å vise, er det gjengse samspillet mellom kjønnene en del av
kvinneundertrykkinga. I partiet får dette direkte politisk betydning.
Derfor er det også nødvendig å gjøre det til politisk tema, åpent og
eksplisitt. De uuttalte reglene må formuleres, så det kan bli klart hvilke
mål de skal ivareta. Kvinner som har vært i gamet en stund, har ofte en
god, intuitiv forståelse av hva som foregår. På møter gir dette seg gjerne
utslag i at kvinner kaster megetsigende blikk til hverandre, gjør hemmelige
tegn og fniser medvitersk av sine mannlige kamerater. En subkultur
til trøst og moro for frustrerte kvinner.
Ettersom en anstrenger seg mindre og mindre for å gjøre de hemmelige
tegnene i hemmelighet, kan en også oppnå å gjøre mennene i forsamlinga
usikre og forvirrete. Det kan gi en kortvarig glede. Men på
lang sikt hjelper det lite. For det betyr ingen åpen utfordring av de gjeldende
reglene. Og det gir verken mannfolka eller en sjøl sjansen til å
lære noe nytt, og prøve ut nye måter å samhandle på.
Derfor må det som foregår systematiseres og politiseres, og diskuteres
åpent, gjerne med konkrete episoder som illustrerende eksempler.
153