kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

orientert og holde seg på høyden. For menn måler seg i forhold til hverandre,
og på dette området er de fleste like dumme.
Den blinde flekken er nok en mekanisme som bidrar til å hindre at
kvinnesaker og kvinnesynspunkter får noen betydning i praksis. Siden
det heller ikke her dreier seg om åpen, politisk motstand, får kampen
lett karakter av mas. Hvis en skal bringe kvinneperspektivet inn i debatter
og planer, må en dessuten ofte bryte med de premissene som er
lagt. Da blir en sårbar overfor argumenter om at en ikke «holder seg til
saka», eller bringer inn «helt andre problemer» (som underforstått må
vente til en annen gang).
Samspillet mellom oss. Siden vi er to forskjellige sosiale kjønn med
et bestemt maktforhold mellom dem, er det daglige samspillet mellom
oss prega av dette. Susan Brownmiller skriver om samtaler der både
kvinner og menn er til stede (1984 s. 120):
«I blandet selskap kan det ikke være tvil om hvilket kjønn det er som
har sikret seg eneretten til vidløftig preik. Menn avbryter freidig kvinner,
og kvinner finner seg i å bli avbrutt. Ved en systematisk analyse av
samtaler mellom menn og kvinner som var tatt opp på bånd, viste det
seg at menn sto for 98% av avbrytelsene. Sosiologen Pamela Fishman
trakk den slutning at det er menn som snakker, og at kvinner leverer
den støtte som holder samtalen i gang. I Fishmans undersøkelse av
samtaler mellom menn og kvinner, hadde kvinner som oftest ikke hell
med seg når de prøvde å bringe nye emner på bane. De fulgte raust
opp emner som menn hadde tatt opp, de stilte nesten tre ganger så
mange spørsmål som menn for å fritte dem ut, de kom med hyppige,
oppmuntrende tilskudd som «virkelig?» for å piffe dem opp. Kvinner
benytter også mer kroppsspråk enn menn for å tilkjennegi sin interesse.
Stadige og ivrige nikk for å vise støtte og samtykke ledsager kvinners
innsats som ivrige, givende lyttere.»
Philip M. Smith (1985) har sammenfatta mange undersøkelser av samspillet
mellom kvinner og menn, særlig i samtalegrupper. Forskninga
kan tyde på at menn og kvinner forfølger ulike mål i en samspillsituasjon.
Menn er opptatt av dominans- og maktdimensjonen, kvinner
av samværs- og nærhetsdimensjonen, for å si det litt firkanta. Noe
av den frustrerende mangelen på kommunikasjon og forståelse mellom
kjønnene skyldes antakelig nettopp dette: Menn og kvinner spiller
147