kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Men mannfolk er jo ikke bare rasjonelle, politiske mennesker. De kan
ikke uten videre heve seg over et kjønnssystem som de sjøl er djupt
innvevd i. Derfor er det mange mekanismer som bidrar til å svekke
virkninga av de saklige, politiske argumentene. En sier seg enig, men
likevel fortsetter det meste som før:
Den uendelige rekka av systematiske tilfeldigheter. Hver gang en
viktig kvinnesak koker bort i kålen i partiets arbeid, er det en plausibel
grunn for det. Avisa kunne ikke skrive om den akkurat da, for det var
sjukdomsforfall blant journalistene, og fire andre viktige saker skjedde
samtidig. Faglig utvalg er konstant underbemanna, og nå er en streik
på gang. Dagsorden på distriktsstyrets møte er tettpakka, dessverre
ble det ikke tid til å diskutere kvinnekampen. Beklagelig, men lite å
gjøre med. Forsøket på å presse inn kvinnesakene blir lett et oppslitende
mas som møter en mur av praktiske vanskeligheter. En slik mur
er ofte tyngre å trenge igjennom enn åpen, politisk motstand. Så ser en
sine mannlige kameraters dratte og overarbeida ansikter, og lurer på
om en er urimelig.
Men det er nettopp ei uendelig rekke av systematiske tilfeldigheter.
Resultatet av utallige enkelthendelser blir ei linje – ei linje som presser
kvinnesakene ut og vekk.
Den blinde flekken. Sannsynligvis er det ikke noe politisk felt de
fleste mannfolk i AKP (m-l) kan så lite om, som kvinnepolitikk (sjøl om
det finnes noen hederlige unntak). Dette til tross for at det nettopp på
dette området har skjedd mye nytt og spennende de siste åra. Den politiske
utviklinga på kvinnepolitikkens område har dessuten ikke bare
betydning for kvinnekampen som et avgrensa kampområde. Den får
også følger for partiets allmenne politikk og strategi.
Men mannfolk flest har en blind flekk her. Usynliggjøringa rammer
kvinnekampen som politisk område. Det kvinner skriver, særlig om
kvinnepolitikk, leses lite, og gjør lite inntrykk. Et symptom er partiets
store kvinnepolitiske konferanse høsten 1986. Der var høyst 10% av
deltakerne mannfolk, trass i at det var blitt understreka i forhåndsomtalen
av konferansen hvor viktig det var at menn møtte opp.
På forunderlig vis blir kvinnepolitikk noe annet enn «ordentlig politikk».
Det er liksom ikke nødvendig å kunne kvinnepolitikk for å være
146