kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

menter for hvorfor kampen for en fri og uavhengig fagbevegelse også
er kvinnesak.
Om det blir allianse eller splittelse, avhenger også av hvilke linjer
som føres i det daglige fagforeningsarbeidet. Når f.eks. Jern og Metall
godtar lave generelle tillegg ved lønnsoppgjørene, ut fra en snever argumentasjon
om at de «tar det igjen i de lokale forhandlingene», bidrar
det til å skape splittelse i forhold til de kvinnelige arbeiderne. For det
lave generelle tillegget blir retningsgivende også for kvinneforbunda,
som ikke har mulighet til å oppnå noe særlig gjennom lønnsglidning.
Et annet eksempel er hvordan arbeidstidsforkortelsen fra tariffoppgjøret
i 1986 tas ut, som kortere daglig arbeidstid, eller oppsamla, f.eks.
som kortere fredag. Bare kortere daglig arbeidstid er et skritt på veien
til 6-timers-dagen, som er så viktig for kvinnene. For å bygge alliansen
må en ta utgangspunkt i hele arbeiderklassens interesser når en tar
standpunkt i slike spørsmål.
Den viktigste forutsetninga for at det skal bli noen allianse, er imidlertid
at den nye «spissen», de kvinnelige arbeiderne, viser sin styrke
og slåss seg ut av usynliggjøringa. Det er de nå i ferd med, og det er
nettopp derfor hele spørsmålet om en «allianse» er blitt satt på dagsorden.
Gjennom den kampen de fører, utfordrer de kvinnelige arbeiderne
gamle bilder og tvinger fram nye problemstillinger i hele arbeiderklassen.
Her ligger mye av betydninga til kvinnene i kvinneyrkene.
Noe av det første som må skje, er å formulere det å «bygge alliansen
mellom de to spissene i arbeiderklassen» som ei bevisst målsetting for
det faglige arbeidet til den mest kampvillige delen av de fagorganiserte.
Så trengs det oppsummering og utveksling av erfaringer, diskusjoner
og praktiske forsøk for å komme fram til ei holdbar, gjennomarbeida
linje.
142
Å «bølle seg opp»
Framveksten av kvinnekampen har for en stor del bestått i at flere og
flere sider ved kvinners liv, som i utgangspunktet er blitt oppfatta som
«individuelle» og «personlige» problemer, blir politisert og gjort til
samfunnsspørsmål: Deltid – en «individuell» løsning i individuelle
kvinners liv – er i virkeligheten del av et samfunnsmessig mønster.