kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

sektor, mellom dem som vil ha 6-timers-dag og dem som vil ha lavere
pensjonsalder. Og mannssjåvinismen er en uatskillelig del av politikken
deres, slik jeg har beskrevet tidligere.
En allianse mellom kjerneproletariatet og den nye «spissen» – den
kvinnelige delen av arbeiderklassen, må derfor kjempes fram mot toppen
i fagbevegelsen, særlig mot toppen i de mannsdominerte forbunda.
Men mannssjåvinismen finnes sjølsagt også på grunnplanet. De som
ønsker å slåss for alliansen mellom de to spissene, står derfor overfor
oppgava med å vinne grunnplanet først.
Mange synes det er kunstig og vanskelig å ta opp typiske kvinnesaker
eller gi saker en «kvinnevri» (f.eks. argumentere med at 6-timersdagen
er særlig viktig for kvinner) på mannsarbeidsplasser og i mannsfagforeninger.
Det fenger ikke, vekker ingen gjenklang. Når en tar opp
noe som har direkte tilknytning til de mannlige arbeidernes eget liv og
problemer, er det lettere.
Dette stemmer sikkert. Men det uttrykker samtidig et snevert og kortsiktig
syn på arbeidet i fagbevegelsen. Å ta opp kvinnesaker i mannsdominerte
fagforeninger er et ledd i arbeidet for å bygge alliansen mellom
«de to spissene». Det er med på å bevisstgjøre de mannlige arbeiderne
om at arbeiderklassen er delt i to kjønn, at de kvinnelige arbeiderne
har sine særegne kamper og problemer, at de er klassefeller som
trenger og fortjener støtte, og at solidariteten tjener begge parter.
Hvem skal gå i brodden for dette innafor det tradisjonelle kjerneproletariatet?
Her spiller sjølsagt kvinnene i kjerneproletariatet en stor
rolle. De står med ett bein i hver leir og kan bli et bindeledd. Det betyr
mye at kvinnene i kjerneproletariatet fører en kvinnebevisst faglig politikk.
Dette gjelder også de kvinnene som jobber innafor utprega mannsyrker
i kjerneproletariatet. Slike kvinner er utsatt for et enormt press
for å bli en av «gutta», overta synsvinkelen, holdningene, omgangstonen
og fleipen. Ofte er dette den eneste måten å overleve på. Kvinneorganisering
blant kvinner i mannsyrker er derfor nødvendig som en
støtte til å slåss for kvinnesaker og kvinneperspektiv.
For å bygge alliansen trengs det imidlertid også «kvinnebevisste»
mannfolk i det tradisjonelle kjerneproletariatet, som slåss systematisk
for støtte til kvinnekampen og mot mannssjåvinisme blant arbeidskameratene
sine. Støtte til kvinnekampen burde være en like selvfølgelig
del av ei klassekamplinje i fagbevegelsen som mannssjåvinismen er en
140