kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Hvem organiserer jentene på Aker Brygge? Hvem ser det som en
oppgave å «konstituere» dem som klasse? Den tradisjonelle fagbevegelsen
har vist liten interesse. Da Handel og Kontor ble gjort oppmerksom
på at lukningsvedtektene ble brutt over en lav sko på Aker Brygge,
gjorde de ikke stort mer enn å trekke på skuldrene. De fire kvinnene
ved den vesle Hillesland-bedriften var heller ikke fagorganiserte da de
fikk sparken. Dermed så ikke LO det som «sin sak». Det som skjedde,
er imidlertid ganske lærerikt: Trass i at de i utgangspunktet ikke engang
var fagorganiserte, hadde de fire kvinnene styrke og bevissthet
nok til å slåss saka si helt fram til Høyesterett. Forbannelsen deres sprang
først og fremst ut av at de ble oppsagt fordi de var kvinner. Og mens
fagbevegelsen avviste dem, organiserte kvinnebevegelsen støttearbeid.
Gjennom kvinnebevegelsens støttearbeid fikk de etter hvert også en
god del støtte fra fagbevegelsen, særlig fra klubber og foreninger.
Kanskje må en tenke helt nytt når en skal organisere jentene på Aker
Brygge. Kanskje må en nettopp ta utgangspunkt i at de er jenter? Og
kanskje er det spørsmål som ligger fjernt fra de tradisjonelt «faglige»
som kan fenge dem i første omgang? Det kan hende at den tradisjonelle
fagbevegelsen er så stivna i synsvinkel og arbeidsmåte at den er
ute av stand til å møte utfordringa fra Aker Brygge og liknende fenomener.
For alle som ønsker å styrke arbeiderklassens evne til å slåss,
må det likevel stå som en viktig oppgave å trekke også denne delen av
den kvinnelige arbeiderklassen inn i kampen.
Alliansen mellom de to spissene
Både i kampen mot kapitalens angrep på arbeiderklassen i dag og i
kampen for et nytt samfunn er det nødvendig med en allianse mellom
de to spissene i arbeiderklassen. Det er også nødvendig med en allianse
mellom arbeiderklassen og det arbeidende folket, blant annet de
laveste småborgerlige sjiktene (f.eks. lærerne) der vi finner svært mange
kvinner.
En slik allianse er vanskelig, av mange årsaker. En av dem er det
sosialdemokratiske hegemoniet i fagbevegelsen. Den sosialdemokratiske
ledelsen i fagbevegelsen har som linje å splitte mest mulig: mellom
LO-forbund og «gule» forbund, mellom privat sektor og offentlig
139