kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

avbrudd i det yrkesaktive livet på grunn av omsorgsplikter, har ikke
akkurat bidratt til å styrke arbeideridentiteten.
På tross av dette ser vi altså at kvinnene spiller en stadig viktigere
rolle i arbeiderklassens kamp. Men de gjør det like mye ut fra sin identitet
som kvinner som ut fra sin identitet som arbeidere. Det er erfaringene
og fellesskapet som undertrykt kjønn som er mye av motoren i de
kvinnelige arbeidernes kamp.
Den viktigste svakheten ved den kvinnelige delen av arbeiderklassen
er at den ikke er seg bevisst sin egen stilling og rolle, bl.a. fordi den
ikke er organisert, sier Siri Jensen. Den kvinnelige delen av arbeiderklassen
er ikke organisert ut fra det som er grunnlaget for den rollen de
spiller i klassekampen: Den dobbelte stillinga som undertrykt klasse
og undertrykt kjønn. For å utløse det svære potensialet som finnes blant
dem, må de kvinnelige arbeiderne organiseres, ikke bare som klasse,
men også som kjønn. Marion Palmer fortsetter sin beskrivelse av kvinnelige
tillitsvalgtes sørgelige opplevelser på Sørmarka med å si (s. 77):
«Hva om vi krevde egne kvinnekurs i fagbevegelsen? Kurs der vi kunne
ta opp problemene vi strir med på våre premisser. Ofte er kvinnene
tause på kursene, mens mennene kappes om å fortelle hvem som har
fått til de beste avtalene. Enn om vi fikk slike kurs på tvers av forbundsskillene
– der vi kunne møtes: Rengjøringskvinner, jentene fra vaskeriene,
kassadamer, filétjenter, samlebåndsarbeiderne, kontorassistenter,
stuepiker og alle de andre. Jeg tror det ville bli en helt annen type kurs.
De ville handla om vår klode.»
Det Marion Palmer peker på her, er nødvendigheten av former for
kvinneorganisering innafor fagbevegelsen. Men dette er ikke nok. Nettopp
fordi rollen til den kvinnelige delen av arbeiderklassen springer
ut av situasjonen deres som kvinner, er økt kvinneorganisering og
kvinnebevissthet et nøkkelledd for å styrke dem som kraft i klassekampen.
De kan ikke «konstitueres som klasse» bare gjennom fagbevegelsen,
de kan bare bli bevisst sin rolle om de også er organisert som
kvinner – ut fra kvinners helhetlige situasjon. Dette betyr at kvinneorganisering
er like viktig som fagorganisering.
Det er interessant å se at Elson & Pearson, på grunnlag av sine studier
av kvinner i bedrifter i den 3. verdens frihandelssoner, kommer
134