kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

– Kvinnelønnas status som tilleggslønn i familien tvinger fram kravet
om ei lønn til å leve av og forsørge unger på. Dessuten er det stadig
flere kvinner som faktisk blir forsørgere uten at familiens funksjon som
økonomisk enhet endres.
– Kvinnenes situasjon gjør at de er nødt til å stille krav om barnehager,
eldreomsorg osv. For kvinnene er ikke dette bare «sosiale saker
som fagforeninga bør være opptatt av». Det handler om kvinners arbeidsplasser
og arbeidsbetingelser. Kvinnenes krav utvider den tradisjonelle
fagforeningsvirksomheten. I tillegg åpner de for omfattende
allianser med pasienter, klienter, brukere. Arbeidsforholda for kvinnene
og leveforholda for disse gruppene er nært knyttet sammen.
– Angrep på normalarbeidsdagen vil ytterligere utnytte kvinnenes
stilling til å presse fram mer ubekvem arbeidstid, dårligere lønns- og
arbeidsforhold.
– Angrepene på lønnsoppgjør/lønnssystemet vil presse kvinnelønna
enda lenger ned.
– Innstramming og privatisering i offentlig sektor rammer kvinner
tredobbelt: Det rammer både kvinners arbeidsplasser og arbeidsforhold,
det betyr mer ubetalt omsorgsarbeid, og det rammer kvinner som
brukere.
Kvinnenes stilling legger derfor grunnlaget for at de har mest å vinne
på kampen om arbeidstida, for 6-timers-dagen, kampen om de sentrale
lønnstillegga og lavlønnsgarantien, og kampen om offentlig sektor,
sier Siri Jensen. Vi ser også at kvinnene går i spissen i praksis på
disse områdene. Hun konkluderer med at arbeiderklassen nå har to
spisser. Før hadde arbeiderklassen en spiss: det tradisjonelle kjerneproletariatet.
De spilte, og spiller fortsatt, en ledende rolle i kraft av
verdiene de produserer, i kraft av å være konsentrert på store arbeidsplasser,
i kraft av å være godt organisert og ha sterke kamptradisjoner.
Nå har det skjedd noe nytt: Arbeiderklassen har fått en spiss til. Denne
spissen er de kvinnelige arbeiderne, som spiller sin ledende rolle i kraft
av at de, som undertrykt kjønn, tvinges til å reise en rekke kamper av
grunnleggende betydning for hele arbeiderklassen. Derfor ser vi at
kvinnene går i spissen i kampen om arbeidstida, i kampen om offentlig
sektor og i kampen om lønna.
132