kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

arbeidere: Dere er forsørga husmødre, sier høyesterettsdommerne til
de fire oppsagte kvinnene ved Hillesland. Dere er jenter som venter på
å bli gift, sier sjefene på bedriftene i den 3. verdens frihandelssoner til
arbeiderne sine. Det samme opplever den voksende delen av den
3. verdens fattigbønder, som er kvinner: Dere er ikke bønder, dere er
mødre og husmødre, sier utviklingsekspertene til dem.
Men de fire Hillesland-kvinnene merker godt at de er arbeidere. Det
merker de unge jentene på fabrikkene i den 3. verdens frihandelssoner
også. Og kvinnebøndene merker at de er bønder. Den kvinnelige delen
av arbeiderklassen, og den kvinnelige delen av den 3. verdens fattige
bondeklasse vil finne sin plass i de undertrykte klassenes opprør.
Men de merker også at det er noe som er annerledes med dem enn
med de andre arbeiderne og bøndene. Dette annerledes er nettopp at
de tilhører et undertrykt kjønn. Bevisstheten om hvilket kjønn de tilhører,
binder dem sammen med undertrykte kvinner over hele verden.
Arbeidere og bønder, men også kvinner. Denne dobbeltheten skaper
felles erfaringer, noe felles i kår og livssituasjon som gir opphav til
felles tanker, til en felles bevissthet. Denne bevisstheten – kvinnebevisstheten,
er – og vil bli – ei mektig kraft i kampen for bedre kår og
for et nytt samfunn.
Den doble bevisstheten gir kvinnene en spesiell stilling i kampen.
Kvinner har to kriger å kjempe. Både strategien og organiseringa må ta
hensyn til det. Dette oppleves i praksis av politisk og faglig aktive kvinner
over hele verden. Heliette Ehlers, kvinnesekretær i landarbeiderforbundet
ATC i Nicaragua sa det slik da jeg snakket med henne i 1986:
«Vi kvinner har en dobbelt oppgave: Vi må både være militante i fagforeninga
på lik linje med menn, og vi må slåss for de særskilte kvinnekrava.»
Her hjemme er det særlig Siri Jensen (1986b) som har pekt på
betydninga av kvinnebevisstheten. Når kvinnene har gått i spissen på
en rekke felter av arbeiderklassens kamp de siste åra, så har det nettopp
med situasjonen deres som kvinner å gjøre. De står i «skvisen mellom
jobb og familie». Dette får en rekke konsekvenser:
– Kvinner får et annet forhold til tid enn menn. Dette legger grunnlaget
for kravet om 6-timers-dagen, og for at kvinnene blir drivkraft i
den kampen.
131