kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

påpeker: Hvorfor tolkes ikke iranerens «politiske moral mot å bruke
vold» som en del av verdisystemet i kulturen hans?
Denne mekanismen er viktig for å forstå rasismen i sin alminnelighet,
og innvandrerkvinnenes situasjon. Heiberg og Roli beskriver situasjonen
for mange innvandrerkvinner fra den 3. verden slik (1981, s.
82):
«For å forstå konsekvensene av flyttingen er det viktig å se på en del
fellestrekk ved innflytternes bakgrunn. Hjemlandet er organisert forskjellig
fra Norge både når det gjelder lønnsarbeid, sosiale rettigheter
og ytelser, og praktiske oppgaver i hjem og samfunn. Kvinnenes arbeidsoppgaver
der var knyttet til produksjonen av nødvendigheter
(jordbruksarbeid, hjemmeindustri, mat- og kleslaging) ved siden av
barnefødsler og omsorgs- og husholdsarbeid. Gjennom slekten, kvinnefellesskapet
eller lokalmiljøet hadde kvinnen muligheter for å øve innflytelse,
samtidig som hun hadde trygghet ved å inngå i en større sosial
sammenheng.
Flyttingen til Norge betyr forandringer i land, bosted og verdier. Kvinnen
blir avhengig av kjernefamilien som sosial og økonomisk enhet,
og hun flytter sin solidaritet og avhengighet fra slekten over til ektemannen.
Denne lille enheten opplever møtet med Norge som en konfrontasjon
med en majoritet som ikke aksepterer deres måte å leve på.
Her i landet utgjør innvandrerkvinnen ingen naturlig del av produksjonen
eller nærmiljøet. Hennes omsorgsfunksjoner øker, og hun tilbys
ikke andre oppgaver i det norske samfunnet.»
Innvandrerkvinnen kommer inn i landet, allerede definert som et
«dobbeltproblem». Hun presses inn i en isolert, avhengig, maktløs posisjon.
At hun havner i en slik situasjon, tolkes som utslag av egenskaper
ved henne og hennes «kultur», ikke som et resultat av måten det
norske samfunnet møter henne på. Myndighetene « ... bygger opp under
innstillingen om at det i andre kulturer hører med at kvinner skal
være hjemme og innestengte. Myndighetene legitimerer på denne måten
sin diskrimineringspolitikk overfor innvandrerkvinnene,» sier Heiberg
og Roli (s. 88).
Å synliggjøre innvandrerkvinnene betyr dermed å synliggjøre undertrykkende
strukturer og mekanismer i vårt eget samfunn. Dette er en
viktig del av den nødvendige solidariteten med innvandrerkvinnene.
Og det er viktig for å kunne kjempe kampen mot et undertrykkende
samfunn helt til bånns.
128