kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

til å forhale de strukturendringer som de fattige land må gjennomføre
for at en positiv økonomisk utvikling kan komme i gang.» I tillegg ble
det argumentert med at det var best for de innvandrerne som allerede
var i landet, at det ikke kom flere. En måtte konsentrere seg om å bedre
situasjonen for dem som allerede var her.
Slik fikk innvandrere fra den 3. verden sin identitet, skapt av norske
myndigheter: de var et «problem». I den første tida var det i hovedsak
menn som kom, for å søke arbeid. Innvandringsstoppen satte en bom
for dette. Da dukket «dobbeltproblemet» opp, nemlig innvandrerkvinnen.
Guri Larsen skriver om hvilke argumenter som ble brukt da
den «midlertidige» innvandringsstoppen etter noen år ble forlenget på
ubestemt tid (s. 42):
««Men de «gamle» argumentene står fortsatt ved lag: Selv om innvandringsstoppen
stort sett har virket i samsvar med forutsetningene,
og det er gjort anstrengelser med sikte på å bedre forholdene i Norge
for utenlandske arbeidstakere og deres familier, er situasjonen for mange
grupper innvandrere fortsatt meget vanskelig. Blant annet som følge
av den økende familieinnvandring de siste måneder (denne berøres
ikke av stoppen) har problemer i tilknytning til boligsituasjonen snarere
økt enn avtatt. Også på andre områder er situasjonen vanskelig
fortsatt.» (St.meld. nr. 74, 1979–80, s. 31.)
Nå er det familieinnvandringen som «skaper problemene». Og den
kan det ikke settes en stopper for. Familiegjenforening er en internasjonal
rettighet, og hjemlet i fremmedforskriftene. (Riktignok begrenset
utfra vestlige standarder med kjernefamilie.)»
Svært mange av innvandrerkvinnene fra den 3. verden er kommet til
Norge med hjemmel i bestemmelsene om familiegjenforening. De er
blitt et ekstra «problem» som «problemet» (arbeidstakere fra den
3. verden) drar etter seg. Og dette ekstra, «problemet» kan ikke myndighetene
verge seg mot med innvandringsstoppen som våpen.
Det er ut fra disse premissene innvandrerkvinner fra den 3. verden
blir møtt i Norge, og det er disse premissene handlingene deres blir
tolket ut fra. Dette fører bl.a. til at et grotesk statlig overgrep som å
straffe kvinner med landsforvisning dersom de skiller seg, blir mulig
når ofrene er innvandrerkvinner. Og det fører til at innvandrerkvinnens
situasjon blir tolket ut fra negative «egenskaper» ved henne, gjerne
«egenskaper» som har rot i hennes «kultur». Hedda Giertsen har pekt
126