kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Arbeiderklassekvinnen Domitila fra 3. verden-landet Bolivia har et<br />
annet syn på hva som er «kvinnesak» enn den hvite middelklassekvinnen<br />
Betty Friedan fra USA.<br />
Mens den borgerlige kvinnebevegelsen strir med det innebygde problemet<br />
at målet deres: full likestilling innafor systemets rammer, er<br />
umulig, har den proletære kvinnebevegelsen sine egne problemer. Det<br />
mest iøynefallende av dem er forholdet til mennene i arbeiderklassen<br />
og det arbeidende folket.<br />
Den kvinnebevegelsen som har vært tilknytta arbeiderbevegelsen,<br />
har stadig blitt stilt overfor kravet om å rette kampen sin mot «samfunnet»,<br />
ikke mot «mannen». Dette er ikke bare et krav som er blitt pressa<br />
på kvinnene utafra. Kvinnene i arbeiderbevegelsen har sjøl sett behovet<br />
for enhet mellom kjønnene, for å stå sterkest mulig i kampen mot<br />
den klasseundertrykkinga begge kjønn rammes av. Å slåss mot den<br />
kvinneundertrykkinga som utøves av «samfunnet», eller «systemet»,<br />
eller «borgerskapet», mens en ikke tar opp den undertrykkinga som<br />
utøves av «menn», er imidlertid en umulig oppgave. Den undertrykkinga<br />
som utøves av «menn», inngår i et helhetlig kjønnssystem<br />
som bidrar til å opprettholde borgerskapets klasseherredømme. Når<br />
mannen har fordelen av en privat tjener i familien, har kapitalen samtidig<br />
fordelen av at reproduksjonskostnadene holdes nede gjennom kvinnenes<br />
ubetalte arbeid. Når mannen hersker over «sin» kvinne, har borgerskapet<br />
samtidig fordelen av at halvparten av det arbeidende folket<br />
holdes i sjakk, og at forestillinga om «naturlige» samfunnshierarkier<br />
opprettholdes. Djubden og bredden i «samfunnets» eller «borgerskapets»<br />
undertrykking av kvinnene kan ikke forstås uten at «menns» undertrykking<br />
tas med i analysa. Når det er tabu å slåss mot «menns»<br />
undertrykking, fører det bare til at viktige deler av selve kjønnssystemet<br />
blir fredet. Dette har blitt resultatet i praksis, både i tidligere tiders<br />
arbeiderkvinnebevegelser; og i deler av den «nye» kvinnebevegelsen i<br />
perioder.<br />
For kvinnene i det arbeidende folket eksisterer det ingen slik objektiv,<br />
innebygd motsigelse som for de borgerlige kvinnene.<br />
Tvert imot, både den kampen de fører som kjønn og den kampen de<br />
fører som klasse trekker i samme retning: den truer borgerskapet som<br />
klasse og kapitalismen som system. Dette er det viktig å forstå, både<br />
for kvinner og menn. For kvinnene er det viktig å forstå dette for å<br />
116