kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Arbeiderklassekvinnen Domitila fra 3. verden-landet Bolivia har et
annet syn på hva som er «kvinnesak» enn den hvite middelklassekvinnen
Betty Friedan fra USA.
Mens den borgerlige kvinnebevegelsen strir med det innebygde problemet
at målet deres: full likestilling innafor systemets rammer, er
umulig, har den proletære kvinnebevegelsen sine egne problemer. Det
mest iøynefallende av dem er forholdet til mennene i arbeiderklassen
og det arbeidende folket.
Den kvinnebevegelsen som har vært tilknytta arbeiderbevegelsen,
har stadig blitt stilt overfor kravet om å rette kampen sin mot «samfunnet»,
ikke mot «mannen». Dette er ikke bare et krav som er blitt pressa
på kvinnene utafra. Kvinnene i arbeiderbevegelsen har sjøl sett behovet
for enhet mellom kjønnene, for å stå sterkest mulig i kampen mot
den klasseundertrykkinga begge kjønn rammes av. Å slåss mot den
kvinneundertrykkinga som utøves av «samfunnet», eller «systemet»,
eller «borgerskapet», mens en ikke tar opp den undertrykkinga som
utøves av «menn», er imidlertid en umulig oppgave. Den undertrykkinga
som utøves av «menn», inngår i et helhetlig kjønnssystem
som bidrar til å opprettholde borgerskapets klasseherredømme. Når
mannen har fordelen av en privat tjener i familien, har kapitalen samtidig
fordelen av at reproduksjonskostnadene holdes nede gjennom kvinnenes
ubetalte arbeid. Når mannen hersker over «sin» kvinne, har borgerskapet
samtidig fordelen av at halvparten av det arbeidende folket
holdes i sjakk, og at forestillinga om «naturlige» samfunnshierarkier
opprettholdes. Djubden og bredden i «samfunnets» eller «borgerskapets»
undertrykking av kvinnene kan ikke forstås uten at «menns» undertrykking
tas med i analysa. Når det er tabu å slåss mot «menns»
undertrykking, fører det bare til at viktige deler av selve kjønnssystemet
blir fredet. Dette har blitt resultatet i praksis, både i tidligere tiders
arbeiderkvinnebevegelser; og i deler av den «nye» kvinnebevegelsen i
perioder.
For kvinnene i det arbeidende folket eksisterer det ingen slik objektiv,
innebygd motsigelse som for de borgerlige kvinnene.
Tvert imot, både den kampen de fører som kjønn og den kampen de
fører som klasse trekker i samme retning: den truer borgerskapet som
klasse og kapitalismen som system. Dette er det viktig å forstå, både
for kvinner og menn. For kvinnene er det viktig å forstå dette for å
116