kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Kvinnene er dessuten en fleksibel reservearmé for kapitalen. En slik
reserevearmé skapes påny og påny som et ledd i selve kapitalakkumulasjonsprosessen.
Et kapitalistisk system uten en reservearmé av
arbeidskraft, er utenkelig.
Kvinneundertrykkinga, og familien som makthierarki, tjener også en
viktig funksjon når det gjelder å opprettholde borgerskapets herredømme.
Kvinneundertrykkinga bidrar til å splitte det arbeidende folket,
og til å «korrumpere» den mannlige delen så de får en viss, objektiv
interesse av at systemet opprettholdes, og dessuten «smittes» av
sider ved borgerskapets måte å betrakte verden på. Familien opprettholder
videre forestillinga om «naturlige» hierarkier, og sosialiserer
nye generasjoner inn i disse forestillingene. Det er sjølsagt ikke utenkelig
at kapitalismen kunne utvikle andre undertrykkingsmekanismer
som kunne erstatte dette systemets plass i borgerskapets maktutøvelse.
Men det er ikke så veldig sannsynlig.
Et kapitalistisk system uten de forholda som i dag virker undertrykkende
på kvinnene, kan neppe bli noe annet enn en hypotetisk konstruksjon.
Men hva med den andre tolkningsmuligheten, at menn og
kvinner deler likt på elendigheten?
Det er helt sikkert mulig å komme lenger når det gjelder f.eks. deling
av husarbeid enn der vi står i dag. Det er imidlertid ikke bare gammeldagse
holdninger, men også materielle forhold som gjør at fordelinga
fortsatt er så skeiv som den er. Menn har stort sett høyere lønn enn
kvinner. Det gir dem både større makt i familien, og det gjør det ulønnsomt
for en familie å la mannen gå på deltid i stedet for kona, for å få
dagliglivet til å henge i hop. Ofte er det slik at mannen jobber mye
overtid for at familien skal klare seg økonomisk. Da blir mulighetene
for lik deling av husarbeidet enda dårligere. Lik deling av husarbeidet
forutsetter derfor også likhet på arbeidsmarkedet: lik arbeidstid og lik
lønn. Det er nettopp i familier der kona tjener like mye eller mer enn
mannen, at fordelinga av husarbeidet er jevnest. En må i det minste si
at det er langt fram for dette blir hovedregelen. Som jeg har pekt på
ovenfor, har kapitalismen innebygd viktige sperrer mot ei slik utvikling.
Familien har dessuten en viktig plass i samfunnshierarkiet, for å opprettholde
og gjenskape over- og underordningsforhold. Det er svært
vanskelig å tenke seg en fullstendig demokratisk, borgerlig familie. Mye
110