- Page 1: SØSTRE, KAMERATER!
- Page 4 and 5: Kjersti Ericsson: Søstre, kamerate
- Page 6 and 7: FORORD TIL ANDRE OPPLAG Du sitter n
- Page 8 and 9: IMPERIALISMEN OG KVINNENE .........
- Page 12 and 13: 12 nå gir vi den til hverandre og
- Page 14 and 15: 8. mars-toget i Oslo gikk samme år
- Page 16 and 17: debatt, og i en pågående prosess
- Page 18 and 19: Hvorfor havner kvinnelige arbeidere
- Page 20 and 21: eidet menn gjør, blir vurdert som
- Page 22 and 23: arna sine. Men barn, særlig små j
- Page 24 and 25: familier (alle disse kvinnene er ik
- Page 26 and 27: imidlertid blitt avhengige av penge
- Page 28 and 29: Et slikt mønster har preget mange
- Page 30 and 31: at arbeidsformennene truet dem fysi
- Page 32 and 33: gen ville drømme om at en mann sku
- Page 34 and 35: 34 hørselsrekkevidde, så Anna kan
- Page 36 and 37: 34 timers fritid. Kvinner med lønn
- Page 38 and 39: siden), noe som også påvirker oms
- Page 40 and 41: det eksempler på et mønster som l
- Page 42 and 43: noe av det samme når han omtaler l
- Page 44 and 45: kunstgrep som gjør vold på marxis
- Page 46 and 47: 46 For eksempel, en bonde som perio
- Page 48 and 49: virkningene av arbeidsløshet mindr
- Page 50 and 51: 50 Det ideologiske sløret Lise Vog
- Page 52 and 53: I en forstand er det riktig at husa
- Page 54 and 55: 54 Kapitalismen mot kvinnene Den m
- Page 56 and 57: stiller med forsprang i kampen om b
- Page 58 and 59: Dette var riktignok ikke den eneste
- Page 60 and 61:
Vedtaket i Oslo bystyre hadde alts
- Page 62 and 63:
62 «Sp.: Møttes dere ofte? I arbe
- Page 64 and 65:
en slik splittelse, er det en natur
- Page 66 and 67:
holde borgerskapets herredømme. De
- Page 68 and 69:
utgave av «den gule fare», en tru
- Page 70 and 71:
gen». «M»s plakat viser en på s
- Page 72 and 73:
72 Svart kvinne (gråter, snur ansi
- Page 74 and 75:
74 «Å være undertrykker er like
- Page 76 and 77:
alene, sammen med en mann eller sam
- Page 78 and 79:
uttrykk ved at myndighetene ønsker
- Page 80 and 81:
80 hadde et øre. Skulle de være m
- Page 82 and 83:
litteraturen og psykologien før de
- Page 84 and 85:
komme seg ut der forbindelser knytt
- Page 86 and 87:
En liknende «naturgitt» holdning
- Page 88 and 89:
Et annet, vanlig mønster familiete
- Page 90 and 91:
90 IMPERIALISMEN OG KVINNENE Dette
- Page 92 and 93:
Denne «utviklingsmodellen» har fl
- Page 94 and 95:
husholdets overhode som eier og kon
- Page 96 and 97:
Pengeinntektene er det mannen som k
- Page 98 and 99:
98 «Industrien i den 3. verden for
- Page 100 and 101:
likkhytte og arbeidsløshet. Økono
- Page 102 and 103:
102 Det nye proletariatet I følge
- Page 104 and 105:
«96% av de prostituerte i Bangkok
- Page 106 and 107:
106 KVINNEKAMP OG KLASSEKAMP Forhol
- Page 108 and 109:
har, for å bruke Bell Hooks ord (s
- Page 110 and 111:
Kvinnene er dessuten en fleksibel r
- Page 112 and 113:
true dem som er øverst. Det forsik
- Page 114 and 115:
- Den tredje måten er at kampen bl
- Page 116 and 117:
Arbeiderklassekvinnen Domitila fra
- Page 118 and 119:
situasjon. Det er riktig å støtte
- Page 120 and 121:
120 SJABLONGKVINNEN Ordet «arbeide
- Page 122 and 123:
debattert. Et av forslagene gikk ut
- Page 124 and 125:
setter dette skillet på spissen. O
- Page 126 and 127:
til å forhale de strukturendringer
- Page 128 and 129:
påpeker: Hvorfor tolkes ikke irane
- Page 130 and 131:
130 HERFRA TIL DIT - DEL I I kapitl
- Page 132 and 133:
- Kvinnelønnas status som tilleggs
- Page 134 and 135:
avbrudd i det yrkesaktive livet på
- Page 136 and 137:
«Kvinnenes tariffaksjon» våren 1
- Page 138 and 139:
opp en helhetlig kvinnebevissthet.
- Page 140 and 141:
sektor, mellom dem som vil ha 6-tim
- Page 142 and 143:
menter for hvorfor kampen for en fr
- Page 144 and 145:
144 Hva gjør vi med kameratene? Fo
- Page 146 and 147:
Men mannfolk er jo ikke bare rasjon
- Page 148 and 149:
ikke samme spill, de spiller ikke e
- Page 150 and 151:
Kvinnekamp - gevir og revir. Et hel
- Page 152 and 153:
gjennomføre, er det mye lettere å
- Page 154 and 155:
Min erfaring er at dette er fullt m
- Page 156 and 157:
156 HERFRA TIL DIT - DEL II Mange k
- Page 158 and 159:
tigste her er nedsetting av arbeids
- Page 160 and 161:
til å være «utålmodige» med de
- Page 162 and 163:
«Familien ...» stilte Engels to h
- Page 164 and 165:
om den også brakte dem sosiale og
- Page 166 and 167:
ubetalte arbeid i familien var en a
- Page 168 and 169:
Hva betydde dette for kvinnenes dag
- Page 170 and 171:
etta etter krigen, ble nedlagt i 19
- Page 172 and 173:
«De utga en rekke kvinnetidsskrift
- Page 174 and 175:
skal «løse» kvinnespørsmålet.
- Page 176 and 177:
sektor» som ikke ustanselig blir a
- Page 178 and 179:
ingen selvfølge, heller ikke under
- Page 180 and 181:
planløsning i bygder og bydeler so
- Page 182 and 183:
enda flere offentlig ansatte? Og sk
- Page 184 and 185:
være den «naturlige» og «riktig
- Page 186 and 187:
le et middel til å få «god jobb
- Page 188 and 189:
188 Organisering for kamp Sosialism
- Page 190 and 191:
derklassens redskap. Det betyr anta
- Page 192 and 193:
ordet, så alle kan ta stilling. De
- Page 194 and 195:
hadde vært å «gjøre menneskene
- Page 196 and 197:
ha vanskeligere for å stå imot ny
- Page 198 and 199:
spiller eller statsautorisert revis
- Page 200 and 201:
ment vesen som mannen ... bør hun
- Page 202 and 203:
med seg konkurranseelementet og ste
- Page 204 and 205:
nes orden, en slags svikere mot det
- Page 206 and 207:
Men den økonomiske utviklinga unde
- Page 208 and 209:
1982). Kvinner utvikler andre samsp
- Page 210 and 211:
(og vinner en knusende seier!), nem
- Page 212 and 213:
gjort yrkesliv og politisk aktivite
- Page 214 and 215:
akte henne fordi hun underordner se
- Page 216 and 217:
ende sneverhet og innretting på de
- Page 218 and 219:
Enderud, Karin & Ringstad, Marriett
- Page 220 and 221:
Mather, Celia: ««Rather than make
- Page 222 and 223:
Kjersti Ericsson har skrevet: Fotno
- Page 224:
Arbeidernes kommunistparti Osterhau