kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

106
KVINNEKAMP OG KLASSEKAMP
Forholdet mellom klassekamp og kvinnekamp har vært et stadig tilbakevendende
tema blant sosialister og revolusjonære. Det er ikke så
merkelig. Kvinnene i arbeiderklassen og det arbeidende folket er utsatt
for klasseundertrykking, som de deler med mennene i sin egen
klasse. Men de er også utsatt for kjønnsundertrykking, som de deler
med kvinnene i andre klasser. Dermed møter de press fra to kanter: Fra
kvinnene i borgerskapet og høyere småborgerskap, som ønsker å mobilisere
dem til en kvinnekamp ubesmittet av alt som har med klassemotsigelser
å gjøre. Kvinnesaksbladet «Nylænde» uttrykte det slik i
1903 (gjengitt etter Hagemann, 1977, s. 103):
«Ingen skal komme og si at vort blad ikke fra første stund har vist
sympati for fagorganisationer blandt vore arbeidersker. Men det vil
ingen fortænke «Nylænde» i, at vi heller saa disse staa på kvindesagens
end på «klassekampens grund»...»
Den samme motsetninga kommer også fram i synet på forholdet
mellom kvinnekamp og imperialisme. Mange hvite, vestlige kvinner
vil ikke godta at kampen mot imperialismen har noe med «kvinnesak»
å gjøre. Slik forteller den bolivianske gruvearbeiderkona Domitila om
sin diskusjon med Betty Friedan fra USA på kvinnetribunalet i Mexico
1975 (1980 s. 193):
«Den dagen kvinnene talte mot imperialismen, holdt jeg også et innlegg.
Jeg fikk dem til å forstå hvor totalt avhengige vi er av utlendingene
på alle måter, hvordan de bestemmer over oss både på det økonomiske
og det kulturelle området. /.../ Dette førte til at jeg kom opp i en
diskusjon med Betty Friedan, den store feministlederen fra USA. Hun
og gruppa hennes hadde foreslått visse endringer til den «verdensomspennende
aksjonsplanen». Men de bygde på rent feministiske problemstillinger,
og vi var ikke enige med dem fordi de ikke omfattet
problemer som var vesentlige for oss kvinner i Latin-Amerika.