kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

«96% av de prostituerte i Bangkok kommer fra de fattigste provinsene
i landet. Av Thailands 700.000 prostituerte blir 200.000 benyttet i sexturismen.
Regjeringen gjør lite eller ingenting for å stoppe denne utviklingen,
men gjør seg tvert imot avhengig av valutainntektene og
bygger ut for økt sex-turisme.
Sex-industrien er et ektefødt barn av imperialismen. Den har eksistert
i 20–30 år, men først nå har vi fått øynene opp for hva det virkelig
er. Tusenvis av landsbyer bygger sin økonomiske eksistens på at de
unge kvinnene prostituerer seg i storbyene og sender penger hjem.
Når døtrenes prostitusjon er foreldrenes – familiens økonomiske
grunnlag, og myndighetene ser det som nasjonaløkonomisk viktig, da
har imperialismen nådd langt med å rive grunnen vekk under føttene
på kvinnene. Hva slags nytt samfunn kan de bygge hvis de ikke tar et
oppgjør med det kvinnesynet som har utviklet seg?»
Det jeg har lagt fram i dette kapitlet, skulle imidlertid være nok til å
vise at imperialismen ikke fungerer kjønnsnøytralt. Dermed kan heller
ikke kampen mot imperialismen være kjønnsnøytral. Kvinner står ikke
i samme objektive situasjon som menn, heller ikke i den 3. verden. Dermed
spiller de heller ikke samme rolle i klassekampen og den antiimperialistiske
kampen.
Det er for eksempel viktig å vite at det er kvinnene som tynes hardest
av den imperialistiske «utviklingsmodellen» og angrepene på sjølbergingssektoren.
Kanskje er det de som må være hoveddrivkrafta i en
eventuell afrikansk fattigbonderevolusjon etter Amins og Myrdals
mønster, en revolusjon som tar sikte på å bryte med verdensmarkedet
og gjøre sjølberging til et hovedelement i strategien? For mannfolka
har ofte noen andre utveier, hvor usle de enn er. For kvinnene blir det
mer og mer umulig å «leve på den gamle måten». Dette betyr i så fall at
en frigjøringsstrategi i mange 3. verden-land må ha et klart kvinneperspektiv
dersom den skal lykkes.
Sikkert er det at kvinneopprør i den tredje verden vil være en dødelig
trussel mot imperialismen. Et slikt opprør kan ramme mye av grunnlaget
som imperialismen bygger sin ekstrautbytting av massene i den
3. verden på. Forestillinga om at «kvinnene er blitt hengende etter utviklinga»
som mye mer eller mindre velmenende bistandsarbeid bygger
på, er nemlig grunnleggende feil. Jeg er hjertelig enig med Elson &
Pearson når de sier (s. 19):
104