kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

102
Det nye proletariatet
I følge en av rapportene til kvinnekonferansen i Nairobi (gjengitt i
«Women, a world report», s. 39) er frihandelssonene i den 3. verden
den sysselsettingssektoren som vokser raskest i hele verden i dag. Det
store flertallet av arbeiderne her er unge kvinner.
Hva slags industri er det som flyttes fra den rike del av verden til den
fattige, hvorfor flyttes den og hvorfor foretrekkes kvinnelig arbeidskraft?
Elson og Pearson (1984) trekker fram følgende forhold:
– Det er ikke den industrien som er prega av den mest moderne teknologien,
som flyttes til den 3. verden. Produksjonsprosessen er gjerne
standardisert, preget av gjentakelser, krever lite moderne kunnskap og
er arbeidsintensiv. Ofte er den arbeidsintensiv fordi den består av samleoperasjoner
som det har vist seg vanskelig eller dyrt å mekanisere videre.
– I arbeidsintensiv industri er det særlig viktig med billig arbeidskraft.
Og arbeidskrafta i den 3. verden er billig. Lønna i verdensmarkedsfabrikker
er ofte bare en tiendedel av det som betales i tilsvarende fabrikker
i den rike del av verden. Samtidig er arbeidstida i løpet av et år
opptil 50% lengre. Behovet for billig arbeidskraft er sjølsagt en god
grunn til å ansette kvinner. Kvinnelønna i slike fabrikker er 20–50%
lavere enn lønna for menn i tilsvarende jobber.
– Produktiviteten i disse fabrikkene er like høy, ofte atskillig høyere,
enn i tilsvarende jobber i USA. Dette skyldes altså ikke bedre teknologi.
Det skyldes i stedet høyere arbeidsintensitet, større kontinuitet i
produksjonen, kort og godt: større kontroll over det arbeidskrafta gjør.
Som å tidligere har sett, egner kvinner seg særlig godt i jobber som
krever strikte disiplineringsmetoder. Maktforholdet mellom menn og
kvinner kan brukes som ei ekstra brekkstang for å presse mer arbeid ut
av kvinnene. Dette kan gjøres på flere måter: Ved å utnytte tradisjonelle
autoritetsbånd utafor produksjonen til å skape lydighet i produksjonen,
slik Celia Mather beskriver fra Vest-Java. Elson og Pearson har
et eget eksempel fra multinasjonale selskaper i Malaysia. De prøver
bevisst å bevare og utnytte tradisjonelle former for patriarkalsk makt. I
stedet for å underminere farens autoritet over datteren ved å oppmuntre
«moderne, vestlig» oppførsel forsterker de tradisjonelle mønstre. Selskapet
har innredet egne bønnerom i fabrikken, har ikke moderne uni-