kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

likkhytte og arbeidsløshet. Økonomisk sett er disse kjempebyene
nærmest for kreftsvulster å regne.
Hva gjør så de fattige som kommer til byen og møter arbeidsløsheten
i stedet for lykken? Mange forsøker å livnære seg i den såkalte «uformelle
sektoren» av økonomien. De som arbeider i den uformelle sektoren,
er på et vis «sjølstendig næringsdrivende». Samtidig er de fullstendig
utafor all regulering av arbeid og økonomi. De selger kanskje
varer de har laga sjøl på gata, eller utfører ulike typer tjenester. På en
biltur gjennom Managua, hovedstaden i Nicaragua, høsten 1986, fikk
jeg flere eksempler: Da vi parkerte bilen for å besøke markedet, dukket
det straks opp en liten gutt som tilbød seg å passe på bilen vår mot
betaling. Seinere stoppa vi for rødt lys. En kvinne benytta anledningen
til å selge oss nøtter gjennom bilvinduet.
«Uformell» økonomisk virksomhet av denne typen finnes sjølsagt i
vår del av verden også. Det spesielle med storbyene i den tredje verden,
er at den uformelle sektoren er så svær. I en rapport om «Kvinner
i handel» utarbeida til FNs kvinnekonferanse i Nairobi 1985, anslås det
at mellom 20 og 70% av arbeidsstyrken i den 3. verdens byer livnærer
seg i den uformelle sektoren (gjengitt i Women, a world report, s. 40).
Den samme rapporten, og andre undersøkelser, viser at kvinnene utgjør
en stor del av dem som jobber i den uformelle sektoren. Det er
mange grunner til dette. Kvinnene har ofte mindre sjanser til å få arbeid
i den «formelle» sektoren enn menn, pga. dårlig eller ingen utdannelse
og andre forhold. Kvinner har barn som de har ansvaret for, hvor
skal de gjøre av dem mens de arbeider? I den «uformelle» sektoren kan
de ta dem med seg. Og de kan «velge» sin egen arbeidstid. Noen av de
samme forholda som gjør kvinner i vår del av verden til lavtlønte deltidsarbeidere
med ubekvem arbeidstid, gjør altså kvinner i den tredje
verden til «sjølstendig næringsdrivende» i den uformelle sektoren.
Hva gjør disse kvinnene? Masse forskjellig. Scott (s. 71) refererer Ela
Bhatt, som organiserte «Sjølstendig arbeidende kvinners forening» i
Ahmedabad, India. Hun forteller at kvinner er i flertall i den uformelle
sektoren, en sektor som består av 45% av byens arbeidsstyrke. En oversikt
over medlemmene av foreninga viser at 97% bor i slummen, 93%
er analfabeter, 91% er gift og 70% har med seg barna når de arbeider.
Noen får innimellom en jobb som kroppsarbeider, med å bære ting på
hodet eller dra kjerrer. Andre arbeider hjemme, der de lager røkelse
100