Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har ...

D e f ø r s t e å r e n e
funksjonsevne. Sykehuset konkluderer så langt det er mulig og kommer
med forslag til tiltak i dialog med foreldrene og hjemkommunen.
Avdeling for barnehabilitering tar initiativet til å etablere en ansvarsgruppe
og inviterer helsesøster og andre aktuelle tjenesteytere i
kommunen til et møte.
Da Gina skrives ut fra sykehuset, overtar helse- og omsorgstjenesten
i kommunen ansvaret for oppfølgingen. Det kommunale hjelpeapparatet
har ansvaret for all habilitering som ikke forutsetter spesialistkompetanse.
Habiliteringsprosessen omfatter barnets totale
livssituasjon og er summen av de tiltakene som må til for at barnet
og familien skal mestre sin livssituasjon best mulig. Habilitering
setter barnets behov og forutsetninger i fokus og er livsløpsorientert.
Kommunen er ansvarlig for habilitering som en del av helse- og
omsorgstjenesten til sine innbyggere. Den skal sørge for nødvendige
undersøkelser, diagnostisering og utredning, og ved behov henvise til
spesialisthelsetjenesten. I kommunen skal det finnes en koordinerende
enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten.
Kommunen avgjør selv hvor denne enheten skal plasseres i organisasjonen.
I Ginas kommune ligger den i helse- og omsorgstjenesten.
Spesialisthelsetjenesten er knyttet til helseforetakene (syke -
husene), og her finnes det tverrfaglige habiliteringsenheter for både
barn og voksne. Denne tjenesten skal være et supplement og en
forsterking av det tilbudet barnet og familien får i kommunen sin.
Habiliteringsenhetene skal sørge for mer spesialiserte undersøkelser
og utredninger og gi råd og veiledning om tiltak til barnet/ungdommen,
foreldrene og til kommunale instanser. De skal også bidra med
medisinsk oppfølging og behandling og sørge for intensive treningsperioder
dersom dette er aktuelt.
Spesialisthelsetjenesten bygger på undersøkelser og funn som er
gjort i førstelinjen og samarbeider blant annet med pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PP-tjenesten) i kommunen. Eventuelle utredninger i
det statlige spesialpedagogiske støttesystemet går via PP-tjenesten.
Det finnes både medisinske og spesialpedagogiske kompetansesentre.
Disse har den mest spesialiserte kunnskapen på enkelte
diagnoser og syndromer samt kunnskap om konsekvensene når det
gjelder utvikling, læring og atferd, behandling og funksjon.
14