RAPPORTARKEOLOGISK REGISTRERING - Kulturarv

RAPPORT ARKEOLOGISK 

REGISTRERING 

Sak: SLAGENE PÅ RE 

Gbnr 250/5; 251/1, 7; 279/1; 280/1; 281/1 

Kommune Re 

Saksnr 200802352 

Dato 3.11.2009 

Rapp. ved Anitra Fossum 

Søket på Solberg. Ramnes kirke skimtes bak tretoppene litt til venstre for sentrum av 

bildet. 

http://www.vfk.no/

Bakgrunn for undersøkelsen 

Prosjektet Slagene på Re ble etablert i 2007 og er forankret i en 

utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. I 

styringsgruppen sitter representanter for kommunen, 12K-samarbeidet, 

Høgskolen i Vestfold, Vestfoldmuseene, Gjelsten Holding AS og fylkeskommunen. 

Mer informasjon om prosjektet finnes på Re kommunes hjemmesider. Sentralt i 

prosjektet står målet om å påvise slagstedene fra 1163 og 1177, begge omtalt i 

Snorres Heimskringla. Denne rapporten dekker det arkeologiske søket som ble 

gjennomført i 2009. 

Det arkeologiske søket ble planlagt av en kompetansegruppe bestående av: 

Frode Iversen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 

Erik Opsahl, Høgskolen i Vestfold 

Lena Fahre (prosjektleder), Re kommune/Vestfoldmuseene 

Arne Schau, Metallsøkereksperten 

Bo Knarrström, Riksantikvarieämbetet 

Terje Gansum, Vestfold fylkeskommune 

Christer Tonning, Vestfold fylkeskommune 

Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune 

Prosjektet knyttet tidlig til seg Riksantikvarieämbetets slagfeltsteam for 1) å dra 

nytte av metodikken de har utviklet for søk etter slagsteder, og 2) sikre 

kompetanseoverføring til prosjektdeltakernes egne fagmiljø. 

Ansvarlig for undersøkelsen var Vestfold fylkeskommune som er rette myndighet 

til å gjennomføre registreringer etter kulturminneloven § 11 a, jf forskrift om 

faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven § 1, pkt. 2. Samarbeidsplikten 

etter ansvarsforskriften § 3 er ivaretatt i og med Kulturhistorisk museums 

representasjon i styringsgruppen. Riksantikvaren ble orientert om undersøkelsen 

og kom på befaring i løpet av feltuken. 

Registreringen ble varslet i Tønsbergs blad i tillegg til at grunneiere som kunne 

forvente å få se oss på sine jorder, ble varslet i eget brev. Undersøkelsen hadde 

også vært nevnt i mange andre sammenhenger over et lengre tidsrom. 

Formidling 

Undersøkelsen og etterarbeidet var omfattet av stor interesse hos 

lokalbefolkningen, ellers i fylket og i mediene. I løpet av feltarbeidet arrangerte 

vi pressemottakelse, foredrag på Midgard, publikumsdag på Stange gjestegård, 

og NRK Verdt å vite fulgte arbeidene halv dag. Også røntgenundersøkelsen ble 

dekket av NRK Verdt å vite. Resultatene fra undersøkelsen ble i ettertid 

presentert for regional presse. 

Sammendrag 

14 funninnsamlingsområder ble undersøkt med metallsøkere. I alt 89 funn ble 

tatt inn. Alle områdene, med unntak av ett, er representert blant funnene. Det er 

nødvendig med videre analyser av funnene og flere feltundersøkelser for å kunne 

sette årets funn inn i en kulturhistorisk kontekst. 

2

På Ramnes prestegård. Spenningen stiger ved funn nr 304 - sverdklingen. 

Tidsrom – bemanning - arbeidsform 

Undersøkelsen fant sted i perioden 4.-11. september 2009. Det var sol og varmt 

vær hver dag. Fast feltpersonell var: 

Bo Knarrström, Maria Lingström og Håkan Svensson, 

Riksantikvarieämbetet 

Lena Fahre, Re kommune/Vestfoldmuseene 

Hans-Johnny Hansen, Vestfoldmuseene 

Arne Schau, Metallsøkereksperten 

Christer Tonning og Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune 

Disse nedla til sammen 48 dagsverk i felt. I tillegg deltok Erik Opsahl fra 

Høgskolen i Vestfold og flere ansatte ved Midgard historisk senter og Kulturarv, 

Vestfold fylkeskommune enkelte dager. Rundt ett ukeverk gikk med til 

etterarbeid. Tidsbruk er i samsvar med planene i forkant. 

De som hver dag skulle delta i felt, møttes til morgenmøte. Der ble status 

gjennomgått og planer lagt for dagen. Feltleder var undertegnede. Prioriteringer 

underveis ble imidlertid gjort gjennom faglige diskusjoner mellom deltakerne. Bo 

Knarrström førte daglige nedtegnelser i felt. Disse er i sin helhet inkludert under. 

Lena Fahre var funnansvarlig. Christer Tonning var ansvarlig for all innmåling. 

Innmålingen foregikk med Altus APS 3, CPOS GPS, Carlson målebok og ArcPad 

7.01 programvare. Undersøkelsesområdene ble kalt ”funninnsamlingsområder” 

og målt inn som flater. Kun gjenstander som ble funnet verdige til å tas med inn 

fra felt, ble målt inn (som punkter). Alle innmålinger ble overført til Intrasis som 

er vårt dokumentasjonsverktøy. 

3

Velfortjent og velsmakende lunsj på Stange gjestegård! Fra venstre: Hans-Johnny Hansen, Arne 

Schau, Bo Knarrström, Håkan Svensson, Maria Lingström, Christer Tonning, Lena Fahre og 

Anitra Fossum. 

Kulturhistorisk museum deltok ikke i feltundersøkelsen, men kom på befaring da 

vi var halvveis slik at vi kunne diskutere foreløpige resultater og videre 

prioriteringer. 

Områdebeskrivelse 

Re kommune består av gamle Ramnes og Våle kommuner og ligger innenfor 

raet, uten egen grense mot sjøen. Kommunesenteret Revetal ligger mellom de to 

gamle kommunene. Avstanden mellom Revetal og Tønsberg sentrum ved sjøen 

er omkring 13 km i luftlinje. 

Landskapet i Re preges av bølgende sletteland med dyrket mark oppbrutt av 

nord- sørgående lave, skogkledde åser (ref forsidebildet). Vårt 

undersøkelsesområde ligger vest i gamle Ramnes kommune og innenfor det som 

kalles Ramneskalderaen eller Ramnessletta. Ut fra Snorres beskrivelser skal 

slagene ha funnet sted innenfor kalderaen som er en 9-10 km 2 stor leirslette 

omkranset av skogkledde åser. På sletta finner vi i all hovedsak dyrket mark og 

gårdstun. I vestre del ligger Ramnes kirke fra 1100-tallet. Det er kjent en del 

automatisk fredete kulturminner i overgangen mellom sletta og skogen rundt. 

Dette er i all hovedsak gravminner og hulveier. 

4

Undersøkelsesområdet og resten av Vestfold fylke. 

Den lokale tradisjonen setter Snorres topografiske beskrivelse av 1163-slaget i 

sammenheng med elvedalen rett nordvest for Ramnes kirke og mot Stangegårdene. 

Lokal tradisjon, en dopsko fra Solberg (C16834) og en spydspiss fra 

Ramnes prestegård (C1871) henleder oppmerksomheten til disse to gårdene for 

1177-slaget. Med denne bakgrunnen avgrenset vi et større landskapsutsnitt som 

favnet denne delen av sletta forut for feltundersøkelsen (se de to flg kartene). 

Deretter ble de enkelte funninnsamlingsområdene valgt ut mens vi var i felt. 

Området som ble tatt som utgangspunkt før feltundersøkelsen. Ramnes kirke ligger sentralt plassert i 

området. Askeladdenlokaliteter er merket med grønt. 

5

I forkant av feltundersøkelsen hadde vi innhentet opplysninger om 

bakkeplaneringer fra kommunen. Opplysningene var imidlertid ikke presise nok 

til at de kunne brukes til å prioritere eller utelukke områder. 

Deler av følgende matrikkelgårder ligger innenfor det store landskapsutsnittet 

som var vårt utgangspunkt (ref stiplet linje på kartet under): 250 Ramnes 

nordre, 251 Ramnes søndre, 275 Jare mellom, 278 Kirkevold, 279 Stange, 280 

Solberg, 281 Ramnes prestegård, 283 Lerstang og 284 Jonstang. 

Funninnsamlingsområdene og matrikkelgårdsnavn. 

Registreringens forløp og resultater 

Hvert funninnsamlingsområde ble markert i felt med oransje vimpler. For å 

oppnå best mulig dekning og representativitet, ble hvert område gjenstand for 

tette, overlappende søk. Minst fire metallsøkere var i bruk kontinuerlig. De ble 

betjent av undersøkelsens mest kompetente på metallsøk: Bo, Maria, Håkan og 

Arne. Resten av feltpersonellet ble opplært og forsøkte seg frem med egne 

søkere under løpende veiledning. 

Kun pløyelaget ble undersøkt for å unngå at intakte graver el a under pløyelaget 

skulle bli forstyrret. Det var sentralt å grave frem alle utslag for å få kunnskap 

om dette landskapets egenskaper med tanke på søkeforhold og bevaringsforhold 

for av metall. 

Vi la ut i alt 14 undersøkelsesområder: to straks øst for Ramnes kirke, tre på 

hver sin side av Ramneselva nord for Stange-gårdene og seks områder ved 

6

Solberg – Ramnes prestegård. Tabellen under viser områdene med areal, funn 

og eiendomsforhold. Se også kartvedlegg 1-5. 

Områdene 201, 206, 210, 334 og 337 ligger innenfor reguleringsplan for Ramnes 

sentrum der vi har gjennomført §9-registreringer de senere år. Ingen funn som 

kan kaste lys over slagstedsproblematikken ble gjort under disse registreringene. 

Sjakter og planområdet fremgår av kartvedleggene. 

OMR m 2 FUNN MATRIKKELGÅRD GBNR 

201 864,91 202-205 Ramnes nordre 250/5 

206 626,37 207-209 

røntgen: 207 og 208 

Ramnes nordre 250/5 

210 142,85 211-213 

røntgen: 212 og 213 

Ramnes nordre 250/5 

214 843,25 215, 218, 219, 221, 228, 

100001 

Stange 279/1 

220 686,00 222 Stange 279/1 

223 819,66 225, 226 

røntgen: 226 

Stange 279/1 

229 503,65 231, 232, 250 Prestegården 281/1 

251 841,92 ingen Prestegården 281/1 

252 2208,10 253, 254, 256-262 

tapt: 255 

røntgen: 254, 256 og 257 

Prestegården 281/1 

263 2167,46 264-269 Solberg 280/1 

300 1072,13 301-333 

røntgen: 301, 303, 304, 

312, 314, 315, 318, 322, 

323 og 333 

Prestegården 281/1 

334 435,09 335 Ramnes søndre 251/1, 7 

337 796,32 336, 338-345 Ramnes søndre 251/1, 7 

346 1223,98 347-354 Solberg 280/1 

Totalt undersøkt areal: 13 401 m 2 . 

Mye kunnskap og erfaring er samlet på slettene i Ramnes. Arne Schau, Hans-Johnny Hansen og 

Håkan diskuterer et funn innenfor funninnsamlingsområde 263 på Solberg. 

7

Fältanteckningar, Projektet ”Slagene på Re” 

v/Bo Knarrström 

Utrustning: Detektorer av typen Minelab SE, White’s DFX och XLT. Detektorerna är 

programmerade specifikt för eftersökning av slagfält/äldre järnföremål. 

För närmare positionsbestämningen av artefakter användes Bulls Eye 2 og Automax 

pinpointers . 

Måndag 7.11.: Metalldetektering av tre ytor på norra sidan av Ramneselva. 

Yta 201, större sökområde i skarp sluttning ned mot älven, bevuxet med lågt gräs. 

Ploglagret utgjordes av vattenbemängd lerig matjord. Marken innehöll måttligt med 

recent material, mestadels spik. Enstaka fragment av hästskor och hästskosömmar. 

Inga av artefakterna kan sättas i samband med slaget. 

Yta 206, större sökområde på en låg platå i anslutning till älven. Bevuxet med lågt 

gräs. Ploglagret innehöll recent material, mestadels spik. Fynd två möjliga spetsar 

(harvpinnespets? samt ev. fragmenterad armborstspets) som möjligen kan sättas i 

samband med slaget, detta är dock mycket tveksamt. Förutom detta framkom en ring i 

CU-leg. 

Yta 210, ett mindre sökområde i skarp sluttning i omedelbar anslutning till älvkanten, 

på gränsen mellan odlad och icke odlad mark. Bevuxet med gräs, brännässlor och 

enstaka mindre träd. Matjorden innehöll måttligt med recent material, mestadels spik. 

I sökområdets västra del förekom dock rikligt med stora sentida järnföremål som rör 

och maskindelar. Detta i kombination med vegetationen försvårade avsökningen. Fynd 

av bälspänne i Cu-legering. Fyndet är svårdaterat, men det finns ingenting som talar 

emot en medeltida datering. Det är dock vanskligt att sätta det i samband med slaget. 

Tisdag 8.11.: Metalldetektering söder om Ramneselva, samt söder om Stange-gården. 

Yta 214, 220, 223, större platå samt brant sluttning ned mot älven. Gräsvegetation i 

stubbåker. Ploglager utgjordes av lerig matjord. Marken innehöll måttligt med recent 

material, mestadels spikfragment. Fynd av av ett halvt mynt, samt en silvermynt från 

sekelskiftet. Inga artefakter med koppling till slaget. 

Yta 229. Svag platå på sydsluttning. Vegetation bestående av lågt gräs. Mörkfärgat 

område (ses på ett av flygfotona). Måttligt med recent skräp. Ett fynd av hästsko. Fynd 

också av äldre järnbarre. Inga föremål som kan kopplas till bebyggelse på platsen 

(dock i närområdet), eller till slaget. Jorden sondades, och det konstaterades en mycket 

ytlig berggrund. Det är detta som sannolikt givit färganomalierna på flygfotot. 

Yta 251. Svag sluttning intill skogsholme. Låg gräsvegetation och måttligt med 

recenta fynd. Inga fynd kopplade till bebyggelse eller till slaget. 

Onsdag 9.11.: Metalldetektering nedanför Prästgården. 

8

Yta 252. Svag sluttning i nyskördat vetefält. Större sökområde. Måttligt med recent 

skräp. Fynd av ämnesjärn samt hästsko (medeltida?), möjlig stjärnsporre, möjlig 

svärdsknapp. 

Yta 263. Svag sluttning nedanför Solberg-gården. Rektangulär sökyta. Markant med 

recent skräp från gården högst upp i sluttningen. Fynd av viktlod. 

Torsdag 10.11.: Yta 300. Svag sluttning (ovanför 252), nyskördat vete/stubb/gräs. Måttliga 

mängder med äldre järn, få recenta inslag. Eventuella fynd av svärdsdetaljer, sporrar, 

knivblad. Jarnbarrer samt slagg. 

Fredag 11.11.: 

Yta 334 och 337. Sluttning ned mot Ramneselva intill kyrkan. Gräs samt kort stubb. 

Måttligt med recenta inslag. Inga fynd med koppling till slaget. 

Yta 346. Svag östsluttning norr om Solberg. I södra delen av sökområdet påträffas 

rikliga mängder recent material. Detta skräp/raseringsmassor härrör från en riven 

byggnad intill nuvarande gård. Enstaka fynd av äldre järn. Inget tyder på kopplingar 

till slaget. 

I funninnsamlingsområde 300 ble funn 330 lokalisert tett inntil 304. Sistnevnte 

ble i felt tolket som del av en sverdklinge, dette ble bekreftet under 

røntgenundersøkelsen. Funn 330 kan være del av det samme sverdet, men det 

lå under pløyelaget og ble ikke gravet frem. 

Funn 250 er én av i alt fem jernbarrer som ble funnet på Solberg og Ramnes 

prestegård. Hans Johnny Hansen brukte vinkelsliper for å avklare om dette var 

en jernbarre. Spor av undersøkelsen ses på funnet. 

Røntgen 

Et utvalg funn ble 

røntgenundersøkt på 

Kulturhistorisk museum 

25.9.2009. Formålet var å 

avklare hvilke funnkategorier 

som var representert i 

materialet. Faglig kontakt hos 

museet var Frode Iversen, 

teknisk ansvarlig var Brynjar 

Sandvoll. Ingen tolkninger kan 

sies å være endelige etter 

røntgenundersøkelsen, men 

foreløpige tolkninger er angitt i 

den vedlagte funnlisten. 

Håkan med funn 304 – sverdklingen fra 

Ramnes prestegård. 

9

Veifarene 

Under forberedelsene diskuterte kompetansegruppen betydningen av 

eldre ferdselslinjer får å forstå middelalderens landskap. Det var fra før 

kjent hulveier og andre historiske veifar øst for kalderaen, men området 

omkring Kloppåsen i sør var dårlig kartlagt. Det store antallet gravminner 

omkring Klopp og Hole indikerer at disse gårdene var nøkkelpunkter i 

landskapet tilbake i jernalderen. Sør for gårdene, på Kloppåsen, finnes 

flere stier avmerket på alminnelige 1:50 000-kart og i FKB-data. 19. juni 

og 12. august ble et utvalg av dem befart, jf kartvedlegg 6. Kort 

oppsummert ga befaringene flg resultater: 

Oserød – Klopp: Eldre veifar, uviss alder, ingen hulveispor. 

Klopp – Himberg: Hulveispor i nord- og sørenden. Begge er lagt inn i 

Askeladden med id130412 og 130414. For øvrig er dette en 

sti/gressgrodd enkel vei. På toppen av åsen svinger et tilsynelatende 

eldre parti av fra dagens sti, men dette har ikke hulveikarakter. Det 

er lagt inn med uavklart vernestatus under id130413 for å sikre at 

strekningen Himberg – Klopp forvaltes som en helhet. 

Reine – Himberg: Moderne. 

Toen – Himberg: Hulveispor parallellt med veifar som gjenfinnes på 

rekatangelkart fra 1825. Hulveisporene erlagt inn i Askeladden med 

id130411. 

Konklusjon 

14 undersøkelsesområder ga i alt 89 funn. Områdene ved Ramnes 

prestegård og Solberg ga lovende funn, og da i særdeleshet 252 og 300. 

Det er imidlertid helt avgjørende med flere undersøkelser for å kunne 

sette funnene inn i en kulturhistorisk sammenheng. 

Vedlegg 

Funn 

Funnliste 

6 kart 

Anitra Fossum 

10

FUNNLISTE 

FUNN OMRÅDE TOLKNING I FELT TOLKNING 

FRA RØNTGEN 

202 201 hesteskosøm ikke røntgen 

203 201 nøkkel? beslag? ikke røntgen 

204 201 rund gjenstand ikke røntgen 

205 201 hesteskosøm ikke røntgen 

207 206 pilspiss mulig pilspiss 

208 206 armbrøstpil uviss 

209 206 ring ikke røntgen 

211 210 beltespenne ikke røntgen 

212 210 nøkkel moderne 

213 210 spikerhode uviss, beslag? 

215 214 utgår - 

218 

(= 217) 

214 - ikke røntgen 

219 214 - ikke røntgen 

221 214 knapp ikke røntgen 

222 220 mynt ikke røntgen 

225 223 blykule ikke røntgen 

226 223 hesteskosøm uviss 

227 uten, men 

nær 223 

- ikke røntgen 

228 214 halv mynt ikke røntgen 


232 229 - tapt 

250 229 jernbarre ikke røntgen 


254 252 sverdhjalt hammerhode 

255 252 - tapt 

256 252 - uviss 

257 252 spore spore 

258 252 hestesko ikke røntgen 





264 263 legering ikke røntgen 

265 263 vektlodd ikke røntgen 





301 300 sverdhjalt sverdhjalt 


303 300 uviss uviss 

304 300 sverdklinge sverdklinge 

305 300 slagg ikke røntgen 


11






312 300 - kniv 


314 300 to funn: spore fra vik/tma og en 

annen/del av samme, funnet veldig 

nær hverandre og med identiske 

utslag 

ikke røntgen 

315 300 - kniv 

316 300 mynt ikke røntgen 


318 300 ”spillebrikke” trolig fal m 

festenagle av 

annet metall 


320 300 øks ikke røntgen 


322 300 uviss uviss 

323 300 - uviss, hull for 

nagler 

324 300 spiker, ”bra utslag” ikke røntgen 






330 300 lå under pløyelaget tett ved F304, 

ikke tatt opp 

ikke røntgen 


332 300 bly ikke røntgen 

333 300 cu-leg, ornamentikk uviss 


336 337 blykule ikke røntgen 


339 337 kniv ikke røntgen 




343 337 knapp, cu-leg ikke røntgen 







351 346 bly + cu-leg ikke røntgen 


12


354 346 ikke innmålt, hesteutstyr? ikke røntgen 

100001 

(= 216) 

214 - ikke røntgen 

13

KARTVEDLEGG 1 

14

KARTVEDLEGG 2 

15

KARTVEDLEGG 3 

16

KARTVEDLEGG 4 

17

KARTVEDLEGG 5 

18

KARTVEDLEGG 6 

19

RAPPORTARKEOLOGISK REGISTRERING - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?