Årsrapport 2004 - Cision

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 99
Det er fredag 29. oktober 2004. H.M. Kronprins Haakon Magnus signerer dokumentet. ”Med hjemmel
i § 1 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler fastsettes det at Høgskolen i
Stavanger med virkning fra 1. januar 2005 får status som universitet. Institusjonens navn blir
Universitetet i Stavanger.”
I OKTOBER BLE STAVANGER
EN UNIVERSITETSBY
Det skjer nesten aldri at Norges statsminister ikke er med
på statsråd. Denne fredagen var han derimot et annet
sted. Han brøytet seg vei sammen med undervisningsminister
Kristin Clemet gjennom over 1000 mildt sagt
forventningsfulle mennesker på Ullandhaug. Den
annonserte pressekonferansen hadde tydeligvis vakt
interesse. Og da Kjell Magne Bondevik framførte det han
var kommet for å si, ljomet begeistringen ut fra bygningene
på Ullandhaug. For dem som lyttet, kunne den høres over
hele Norge.
HISTORIENS PREMISS
I dramaturgien brukes begrepet premiss, som betyr det
som en historie egentlig skal ha fram, eller moralen om
man vil. I denne fortellingen ville premisset være: Den
som har vilje nok, vil til slutt nå sitt mål. For dramaet frem
mot universitetsstatus er både langt og tornefullt. Og vilje
har vært nøkkelen til å lykkes.
Det først politiske initiativ ble tatt allerede i 1962, men
Norges fjerde universitet ble lagt til Tromsø. Siden den
gang har svært mange mennesker lagt ned utrolig mye
arbeid i denne saken. Ordet dugnad blir nesten for lite.
Man har løftet i flokk, enkeltpersoner, bedrifter, institusjoner
og politikere. Folk i denne regionen har ikke for vane å gi
opp.
DUGNADSARBEID
En av de kanskje ivrigste i dugnadsgjengen er Leif Johan
Sevland, ordfører i Stavanger og styreleder i Universitetsfondet
for Rogaland. Han har ingen idé om hvor mye tid
som er lagt ned av alle som har bidratt. Ingen har ført
timer på prosjektet. Men han er ikke i tvil om at dette er
det mest lønnsomme han har vært med på. Og da
målstreken ble nådd, kom følelsene.
– Jeg må innrømme at jeg hadde visst dette en stund, sier
han, men da Bondevik kunngjorde stortingets beslutning,
var det vanskelig å holde tilbake tårene. Vi hadde jobbet
veldig lenge med dette, og plutselig var vi i mål. Det var et
utrolig flott øyeblikk.
EN VIKTIG SJEKK
– Et av de største øyeblikkene på veien var da Terje
Vareberg i SpareBank 1 SR-Bank på semesteråpningen i
2000 gav prosjektet en sjekk på ti millioner kroner, forteller
Leif Johan. Dette skjedde på et avgjørende viktig tidspunkt
og startet en giverglede i næringslivet som resulterte i
270 millioner kroner. At banken kom inn i en så tidlig fase,
var helt avgjørende. Banken var en av pionerene blant
universitetsbyggerne.
Hvor imponerende er 270 millioner? Da Høyre hadde sitt
landsmøte i Stavanger for tre år siden, åpnet ordføreren
med en tale. Da beløpet ble nevnt, ble han avbrutt av
trampeklapp. Det skjer ikke ofte under åpningstaler på
politiske landsmøter.
SAMFUNNSBYGGING
– Bankens bidrag her har vært samfunnsbygging i ordets
rette forstand, sier Leif Johan. Det minner meg om slik det
var før, da bankene hadde en naturlig rolle i lokalsamfunnet.
De var der, stilte opp og gjorde de nødvendige tingene.
Det er den historiske rollen
som banken har inntatt. Den
har røtter og er trofast overfor
sine omgivelser.
Ordføreren sier at 2004 på
mer enn én måte var en
milepæl. – Nytt stadion og
status som Europeisk
Kulturhovedstad er veldig bra,
mener han, men universitetet
er veldig mye større. Gaven
fra banken går etter min
mening inn i et tusenårsperspektiv.
OKTOBER:
UNIVERSITETET
På Slottet i Oslo signerer
kronprinsregenten papiret som
gjør Stavanger til universitetsby.
SpareBank 1 SR-Bank har vært
en av mange som har bidratt,
blant annet med 16 millioner
kroner fra bankens gavefond.
Universitet i Stavanger er det
eneste universitetet i Norge som
har fått sin status utelukkende
på grunn av høy faglig kvalitet.