Årsrapport 2004 - Cision

More documents

Recommendations

Info

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 82 Økonomi og Risikostyring. Avdelingen har ansvaret for risikomodellene i banken og videreutviklingen av effektive risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for å vurdere og rapportere konsernets samlede risikobilde til administrasjonen og styret. Kredittstøtte er en støttefunksjon innen forretningsområdene som har ansvaret for å sikre at beslutningsprosessen og beslutningsgrunnlaget i tilknytning til låneog kredittsøknader er i samsvar med kredittpolitikk og kredittbehandlingsrutiner – og for øvrig at de ulike risikoer er tilstrekkelig belyst. Avdelingen forestår utarbeidelse av forslag til kredittstrategiske måltall, bransjevise kredittpolitiske retningslinjer og kredittbehandlingsrutiner. Internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens intern revisjonsfunksjon ivaretas av ekstern leverandør av revisjonstjenester, og dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger over forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått og implementert i banken. Kredittutvalg. Banken har separate kredittutvalg for bedriftsmarkedet, personmarkedet og datterselskap. I tillegg har banken et felles hovedkredittutvalg. Kredittutvalgene har ansvaret for å avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver med: 1. Vurdering av låne- og kredittsøknadene ihht gjeldende kredittstrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner 2. Legge spesiell vekt på avdekning av risiko i tilknytning til den enkelte søknad og foreta en egen selvstendig kredittrisikovurdering og 3. Forsikre seg om at konsekvensene for banken av de ulike risikoer er klarlagt Balansekomiteen har ansvaret for behandling av saker i tilknytning til kapitalstruktur og likviditetsrisiko, markedsrisiko, internprising av kapital og etterlevelse av rammer fastsatt av styret. RISIKOOMRÅDER Styring av kredittrisikoen Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Ved utformingen av reglementet for kredittstyringen er følgende hovedprinsipper lagt til grunn i SpareBank 1 SR-Bank: • Fullstendighet, dvs. at det skal være bestemmelser som regulerer virksomheten i alle situasjoner som kan oppstå • Rapportering, dvs. at alle bestemmelser, rutiner og beslutninger skal være sporbare og bruken av disse skal rapporteres • Uavhengighet, dvs. skille mellom forretningsenhetene som innvilger kredittene og avdeling for risikostyring som har ansvaret for den uavhengige overvåkingen av kredittrisikoen • "Armlengdes avstand", dvs. at kredittgivningskriteriene skal være objektive • Styrets og ledelsens ansvar og oppgaver med klare avgrensninger, beskrivelser og definisjoner Kredittrisikoen styres gjennom: a) Kredittstrategiske måltall som fastsettes årlig av styret. Dette omfatter de sentrale måltall for styring av porteføljen i samsvar med bankens overordnede målsettinger. Kredittstrategien inneholder måltall for risikojustert avkastning, risikojustert kapital, forventet årlig tap, forventet misligholdssannsynlighet, vekst og konsentrasjonsrisikoer. Konsentrasjonsrisikoen styres gjennom maksimale rammer for eksponering mht marked (geografi), størrelse på enkeltengasjementer og grupper av engasjementer samt bransjer. b) Overordnede kredittpolitiske retningslinjer fastsettes årlig. Disse omfatter definisjon av markedsområde, tidsperspektiv på kunderelasjoner, aktsomhetskrav i forhold til personer som banken skal ha engasjement med og etikk mht. normer, lover og forskrifter. c) Bevilgningsreglement Styret i banken som er ansvarlig for bankens låne- og kredittinnvilgelser, delegerer fullmakt til adm. direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i låne- og kredittsaker. Adm. direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Bedriftsmarkedet benytter et risikoklassifiseringssystem som siden 2001 har vært basert på en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning.
SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 83 Banken har en restriktiv praksis for innvilgning av nye høyrisikoengasjementer. Sammen med andre tiltak gjennom vektlegging av risikojustert avkastning har dette i 2004 medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. Personmarkedet benytter et risikoklassifiseringssystem basert på kundens økonomiske evne til betjening av nye lån. Dette er i 2004 videreutviklet til en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Avdeling for risikostyring har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av kredittrisikoen. For ytterligere informasjon henvises det til note 12. Styring av markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser og kredittrisiko knyttet til enkeltpapirer blir også regnet som markedsrisiko. Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 SR-Bank hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rente- og valutahandel. Avdeling for risikostyring har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer som er vedtatt av bankens styre. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser. SpareBank 1 SR-Banks markedsrisikoeksponering er moderat. Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Den er hovedsakelig målt og overvåket på bakgrunn av rammeverket som er beskrevet ovenfor. Risikoen oppstår hovedsakelig fra fastrenteutlån og funding i fastrentepapirer. Renterisikoen for alle renteposisjoner kan uttrykkes ved hjelp av å se på endringen i verdien på renteinstrumentene ved en renteendring på 1 prosent. Banken benytter analyser som viser effekten av nevnte renteendring for ulike løpetidsbånd og det er egne rammer for renteeksponering innenfor de enkelte tids- periodene. Rentebindingen på bankens instrumenter er i all hovedsak kort og bankens renterisiko er dermed lav. Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i endringer i valutakursene. Banken måler valutarisikoen ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Valutarisikoen anses som lav. Kursrisiko verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Verdien på disse papirene avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Styring av likviditetsrisiko Likviditet kan defineres som et finansforetaks evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Styringen av bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen har ligget på jevnt høyt nivå gjennom hele 2004 og var ved utgangen av året 60,7 prosent mot 57,8 prosent ved utgangen av 2003. Bankens likviditetssituasjon pr 31.12.04 er god. Det er jevn fordeling mellom internasjonale og nasjonale fundingkilder. Banken har utrukne kommitterte trekkrettigheter på 270 millioner EURO. Norges Banks likviditetsindikator benyttes som måleparameter i likviditetsstyringen. Likviditetsindikatoren fremkommer ved å dividere bankens stabile finansiering på bankens illikvide aktiva. Stabil finansiering inkluderer innskudd fra publikum, ihendehaverobligasjoner, ansvarlig lånekapital og egenkapital. Med illikvide aktiva menes brutto utlån til publikum, øvrige fordringer, overtatte eiendeler, finansielle anleggsmidler og realkapital. Indikatorverdien pr 31.12.04 var 101,5 prosent inkludert trekkfasilitet (97,3 prosent uten trekkfasilitet). Dette er en betydelig økning fra utgangen av 2003 da indikatorverdien var 93,1 prosent inkludert trekkfasilitet (88,2 prosent uten trekkfasilitet).
Page 1 and 2:
Årsrapport I 2004 GJORDE VI DET ME
Page 3 and 4:
er det som skiller bankene fra hver
Page 5 and 6:
I juli ble det mye grising på Åse
Page 7 and 8:
SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 9 and 10:
Hovedtall Nøkkeltall SpareBank 1 S
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32: Balanse SpareBank 1 SR-Bank Årsrap
Page 33 and 34: SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 43 and 44: Forts. NOTE 12 SpareBank 1 SR-Bank
Page 49 and 50: NOTE 16 VARIGE DRIFTSMIDLER SpareBa
Page 81: SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 111 and 112: Foto: Anne Lise Norheim, unntatt si
show all

Årsrapport 2004 - Cision

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?