lof_1969.pdf

RORBUER, SANITÆRFORHOLD OG
FISKERILEGETJENESTEN
Rorbuer.
Båtstørrelsen, det moderne utstyr, bekvemmeligheten om bord i vår
fiskeflåte samt driftsmåten gjør at det ikke stilles de samme krav til antall
tilgjengelige burom i dag som for ganske få år tilbake. Også på dette
område kan en slå fast at fiskeriene gjennomgår en strukturendring.
De større fiskebåtene er etter hvert blitt så mobile at de ikke lenger er
avhengig av rorbuene til annet enn opplagring av redskaper og til bøte-
og oppholdsrom for en eller to garnbøtere. Lineflåten og de mindre garn-
båtene er derimot mer stasjonære, og i langt større grad avhengig av
skikkelige rorbuer. Det er derfor denne båttypes fiskere som under Lofot-
fisket bebor rorbuene i de enkelte fiskevær.
For juksaflåten, som for det meste består av en- og tomannsbåter
(sjarker), har utviklingen ført med seg at bekvemmelighetene ombord
er blitt så romslige og fartøyene så moderne innredet, at heller ikke disse
er avhengige av rorbuene i land, men søker de fiskevær hvor mulighetene
for fangst er best.
Under årets Lofotfiske, med forholdsvis svak deltakelse, var det bare
de beste rorbuene som ble nyttet. Disse er som regel utstyrt med innlagt
vann og utslagsvask. Noen har også bad og vannklosett, og de aller beste
er også utstyrt med elektrisk komfyr og varmtvannsbereder. En stor del
av de gamle rorbuene saneres bort etter hvert.
I hvilken grad de økede krav fiskerne stiller til rorbuenes kvalitet og
utstyr kan etterkommes, er ganske avgjørende for hvorvidt et fiskevær
skal beholde det belegg av tilreisende fiskere som vanligvis har søkt til
været.
Sanitarforhold.
Det er i stor grad rominnhold og utstyr i rorbuene som er bestemmende
for hvorvidt de sanitære forhold blir gode eller dårlige. Når det gjelder
de nyeste og best utstyrte rorbuene, er de sanitære forhold gode. De
gamle og dårlig utstyrte har ikke mulighet til å hevde seg sanitært, og
forholdene blir deretter.
De fiskere som har fast stasjon og bebor rorbuene har som regel kokke.