lof_1969.pdf

DELTAKELSEN OG VÆRFORHOLDENE
Deltakelsen.
Det offisielle fiskerioppsyn for Lofotsesongen 1969 ble satt den 27.
januar. Ved begynnelsen av Lofotfisket var det, som så ofte før, i vesentlig
grad fiskere fra Lofoten og nærmeste distrikter som deltok i fisket, men
det var også kommet en del tilreisende båter, for det meste en- og tomanns
juksasjarker.
I annen driftsuke ble innrykket av fremmede fiskere ganske stort, og
ved ukens slutt var det til oppsynsstasjonene i de enkelte fiskevær til sam-
men innmeldt hele 953 båter med en besetning på 3 152 mann.
Tradisjonen tro var det også denne sesong i det alt vesentlige fiskere
fra Nordland og Troms fylker som utgjorde belegget, men det var også
dette år et innrykk av store garnbåter fra Trøndelag og Møre-fylkene.
Disse båtene tilvirket sin fangst selv.
Deltakelsen i årets Lofotfiske ville under ordinære forhold ganske sik-
kert ha blitt en god del større, men de vanskelige avsetningsforhold
gjennom hele sesongen gjorde at en god del fiskere som var rustet for
Lofotfiske søkte andre muligheter for vinterfiske med bedre avsetnings-
forhold. Ved hovedtellingen pr. 22. mars var det til stede i Lofoten 1 616
fiskefartøyer med en mannskapsstyrke på 5 126 mann. Dette var en til-
bakegang, sammenlignet med sesongen 1968, på 428 fartøyer og 997
mann.
Til påske tok 244 båter med 753 mann utmelding hos oppsynet, men
årsaken var ikke dårlig fiske. Avsetningsforholdene var blitt så prekære
at Norges Råfisklag så seg tvunget til å iverksette full fangststopp for hele
Lofotens oppsynsdistrikt med virkning fra 31. mars. De båter som forlot
Lofoten måtte i alminnelighet ta de to siste sjøværs fangster med seg hjem
for å få fangsten omsatt.
Da Fiskeridirektøren hevet det offisielle oppsynet den 25. april, var
det tilbake i Lofoten 353 båter og 1 030 mann, derav 903 mann hjemme-
hørende i Lofoten. Skreien var størsteparten av sesongen konsentrert i
Øst-Lofoten. Det ble heller ikke noe attpå-fiske langs Vest-Lofoten, da
forekomstene sildret bort etter hvert over eggakanten.