Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
AVSETNING, TILVIRKNING OG UTBYTTE<br />
En var allerede ved starten av Lofotfisket klar over de vansker som<br />
var til stede når det gjaldt avsetning og tilvirkning i Øst-Lofoten. De<br />
fleste tilvirkerne som deltok i kjøp i foregående sesong hadde fremdeles<br />
den alt overveiende del av årsproduksjonen i 1968 liggende usolgt.<br />
Dette skyldtes i vesentlig grad to hovedfaktorer:<br />
For det første gjorde vanskelige avsetnings- og eksportforhold seg sterkt<br />
gjeldende, og for det andre var tilvirkerne i Øst-Lofoten svært uheldige<br />
med tørkeforholdene. Hele våren 1968 la det seg et regn- og tåkevær<br />
over Lofoten som praktisk talt ødela hele årsproduksjonen av hengfisk.<br />
En må langt tilbake i Lofotfiskets historie for å finne et tilsvarende år<br />
når det gjelder kvaliteten på tilvirket hengfisk i Lofoten. En regner i al-<br />
minnelighet med at et parti skrei tilvirket i Lofoten til tørrfisk inneholder<br />
fra 5 til 10% Afrikavare, men når det gjelder 1968-produksjonen i Øst-<br />
Lofoten kom en opp i hele 80% Afrikavare i enkelte partier. Tilvirkerne<br />
fikk på grunn av dette sin driftskapital bundet i tørrfisklagrene fra fore-<br />
gående års produksjon, og hadde således store vansker med å skaffe seg<br />
likvide midler til nye innkjøp.<br />
Da fisket kom i gang for alvor, var ingen i tvil om at en igjen sto overfor<br />
den kjennsgjerning at årets Lofotfiske hovedsakelig ville komme til å<br />
foregå i Øst-Lofoten. Skreien konsentrerte seg i området fra Hennings-<br />
vzrstraumen og østover til Hølla, Raftsundet og Risvær-Svellinghavet.<br />
Avsetningsvanskene for dette distrikt uteble da heller ikke, og det så<br />
en tid ut til at fisket skulle bryte helt sammen. Øst for Skrova var det<br />
ikke mottak av fisk i det hele tatt før en kom ut i midten av sesongen,<br />
og fiskerne måtte enten tilvirke sin egen fangst eller gå lange veger for<br />
å bli av med fangsten. De som ikke fikk leie hjellbruk for sjølproduksjon<br />
måtte gå enten nordover til Harstad-Bjarkøy-distriktene eller vestover<br />
til Vesterålsværene for levering. De største garnbåtene gikk til Vest-<br />
Lofoten hvor avsetningsforholdene var noe bedre, men også her var<br />
de vanskelige første del av sesongen. I Skrova var de fleste tilvirkerne i<br />
aktivitet, men mottaket begrenset seg bare til leveringer fra et lite antall<br />
faste båter. I Svolvær og Henningsvær var det i første halvdel av sesongen<br />
bare 3 fiskebruk i produksjon i hvert av værene, og disse dertil med re-<br />
dusert mottak.