Kapittel 1 - Tidlig gresk filosofi Rundt tre tusen år før Kristus ...

Kapittel 1 - Tidlig gresk filosofi
● Rundt tre tusen år før Kristus blomstret sivilisasjoner rundt egypt-palestina-midtøsten frem, og det
ble utviklet skriftspråk, tallsystemer og regnemetoder. Grunnlaget for astronomi og fysikk ble lagt
her. Legevitenskapen var i sin begynnelse og det ble gjort oppdagelser innenfor det som i dag
kalles kjemi og biologi.
● Dette (forrige punkt) ledet til pengeøkonomi, veier, broar, skip og generell lærdom og virksomhet
● Grekerne lærte mye av disse sivilisasjonene men sto for vendingen fra mythos til logos
● Det er rimelig å anta at overgangen til skriftspråk
● Filosofi betyr kjærlighet til visdom
● Filosofien var et mål i seg selv
● Filosofi er nært knyttet til demokrati (mulighet til å kritisere)
● Thales fra Milet blir regnet som den første filosfen (Alt er vann)
● Anaximenes fra Milet (Alt er luft)
● Empedokles fra Akragas, Sicilia (urstoffene: ild, luft, van og jord)
● Anaximander fra Milet. Balanse. arché var noe ubestemt, evig og uten alder.
● Heraklit fra Efesos. fremdeles rundt 500 f.Kr. Forandring (Aldri samme elven to ganger)
Varme kan ikke tenkes uten kulde, fred uten krig osv.
● Parmenides/eleatiske skolen: Forandring og mangfold umulig. Sansene bedrar. Fornuften eier.
Det som kan tenkes, eksisterer. Forandring kan ikke tenkes, derfor ei heller eksistere. (Pil,
skilpadde)
● Atomistene (demokrit) Atomer (størrelse, form, posisjon og bevegelse) (kvalikative egenskaper:
farge, varme, smak oppstår i sjelen).
● Pythagoreerne mente fenomener egentlig var tall. Det gylne snitt. Mente jorden var i bevegelse.
● Under erobringen av Syrakus ble den største av de greske matematikerne, Arkimedes, drept av
en romersk soldat mens han tegnet sirkler i sanden.
Kapittel 2 - Platon
● Platon (427-347 f. Kr) markerer en ny æra. Systematisk utarbeidet teorier.Skriver ned mange
dialoger hvor arven fra læreren Sokrates er gjeldende.
● Den sokratiske metoden - ikke slå fast doktriner med tvinge andre til å tenke selv
● Sofistene - tok penger for å lære bort retorikken. Overtale (mot Sokrateses overbevise).
● Sofistene og Sokrates bidrar til filosofi rundt menneske og samfunn.
● Sofisten Gorgias: a) ingenting eksisterer. b) Om det gjør det, kan vi ikke få kunnskap om det. c)
om vi gjøre det, kan vi ikke meddele kunnskapen til andre.
● Sofisten Protagoras: “Mennesket er alle tings mål; det værende, at det er og det ikke-værende”
● Sokrates til svar mot sofistene: Enhver måtte gjennom egen innsikt finne frem til galt og rett
● Sokrates: Et rettferdig menneske, et menneske som lever fungerende, blir lykkelig.
● Platon: I et ideelt samfunn ville filosofene, de som satt med viten som styrte.
● Ideene er perfekte, forankret i idélæren Ideene er evige og uforgjengelige.
● Det godes ide / det ene. En ide overordnet alle andre.
● Rangordning: Ideer, matematikk, ting, bilder
● Platon mener folk bør gjøre det de er best egnet til. 3 typer folk - leder - forsvarere - produsenter
● Verden er bygd opp av geometriske figurer.
● Sofistene: ikke noen standard for riktig og galt
Kapittel 3 - Aristoteles, s 65
● Studerte ved Platons akademi fra år 367 f.Kr. Tilbrakte der 20 år, og utviklet en lære som likevel
avvek vesentlig fra Platons
● Hans mest berømte elev var Alexander den store, som spredte gresk kultur til omverdenen.

● Mente at normer for adferd må læres gjennom praksis (imots. Platon)
● Der platon var fascinert av matematikken, var Aristoteles fascinert av biologiske fenomener.
● Mer orientert mot det empirisk (det som kan sanses)
● Hans ontologi (læren om det som er): dersom substanser ikke fantes, så kunne heller ikke noe
annet eksistere, fordi alt som finnes utenom substanser er noe som tillegnes et objekt.
● Mener alle ting har en form, tilsvarende Platons ideer. Men Aristoteles sine former er ikke
knyttet til hvordan ting ser ut, med deres karakteristiske evner eller virkemåter. Formen ligger i
substansen. Jeg og du har ikke en felles ‘menneskeform’, men min form ligner din
● Skiller mellom fire typer forandring: 1) Kvantitativ forandring (forandring i mengde, volum).
2) Kvalitativ forandring (farge, o.l). 3. Bevegelse (beveger seg opp f.eks.) 4. Tilblivelse og
tilintetgjørelse (f.eks en statue som smelter(stoffet vedvarer)) Av disse skilles det mellom naturlig
og tvungen endring.
● 4 typer årsaker (forklaringer): 1) formale årsak 2) materielle årsak 3) bevirkende årsaker. Disse
virker sammen. Det er som oftest flere av disse type årsakene som er bakgrunn til en hendelse.
● Formal årsak: Det ligger i vår natur, vår form. Hvorfor kan jeg lese? Det ligger i min natur.
● Materiell årsak: Hvorfor falt broen sammen? Den var bygd av dårlige treverk.
● bevirkende årsak: Hvorfor falt broen sammen? Vinden tok tak i den.
● Formålsårsak: Hvorfor mjauer katten? Fordi den har som mål å få meg til å gi den mat.
● Epistemologi (lære om kunnskap): Platon mente det var gjenerindring fra et tidligere stadium i vår
eksistens, men Aristoteles sier vi har et intellekt som “trekker ut” det almenne. Eks. vi ser på Polly
og ‘trekker ut’ fugl. Dette er en abstraksjon, en form, av fugler som eksisterer kun i vårt sinn.
● Aristotelisk induksjon: Ser en løve nok ganger til å begrunne hvordan løvens natur er.
● Aksiomatisk-deduktiv vitenskapsideal: Aristoteles regnes sammen med Platon som en av
opphavsmennene til dette vitenskapsideal. Dette går ut på at noen prinsipper (absolutte
sannheter) ligger i bunn, og av disse skal man logisk avlede de andre kjennsgjerningene.
● Logikk: Han grunnla læren om å resonnere, og satte ord på noen grunnleggende prinsipper:
En ting kan ikke både ha og ikke ha en egenskap på samme tid og på samme måte
En ting må enten ha en egenskap, eller ikke ha den.
● Dikotomi: To-deling. F.eks. kan vi dele dyrene opp i katter og ikke-katter
● Elemtlæren: Sub og suplunar sfære. Alt er jord, vann, luft ild. som er enten kald/varm OG tørr/våt
● Mener imotsetning til Demokrit at vakum ikke kan eksistere
● Den ubevegede beveger: Årsak til at forandring i verden skjer. Denne er perfekt og uforanderlig.
Den kan ikke bestå av et stoff, og beveger i form av å være perfekt. (Den første årsak)
● Aristoteles mener universet er heliosentrisk
● Biologi: Ikke noe skarpt skille mellom den organiske og uorganiske verden. Mente at ting var
skapt av formålsårsaker. Vi har hender FORDI den skal kunne gripe osv. Dette i kontrast til
Empedokles som mente noe ala Darwin. Det fantes f.eks. okser med vinger osv, men disse
forsvant til fordel for di mer levedyktige. Kropp og sjel er knyttet sammen.
● Mennesket i samfunnet: Mennesket er et tenkende dyr som også er et politisk vesen. Ingen skal
råde over andre. Menn var frie. Positiv til demokratiet. Bedre å dø blant likemenn enn å leve blant
fremmede. Mente at en lederstilling går på omgang mellom dem som var best skikket.
● dygdsetikk - lykke:_ Leve i overbestemmelse med vår natur. Ha en viss nytelse. Klokskap osv +
● Umoral beror på at vi ikke skjønner vårt eget beste. I likhet med Platon og Sokrates.
● Den gylne middelvei. Ikke fråtse eller forsømme spising osv.
● Mente at arbeid en måtte gjøre for å holde seg selv i live, altså arbeid som ikke var et mål i seg
selv, var uverdig. Derfor ble noen gjort til slaver for å befri andre fra naturens tyranni. Slaver og
kvinner var passive, andre tok valgene deres. De kunne derfor ikke utvikle seg til dømmekraftige
individer.

● De prosituterte kvinne var de som kom nærmest til å bli akseptert i mannsroller fordi de ikke kun
var en funksjon i slektsvideregøringen.
● Grekere var ikke opptatt av å gjøre oppfinnelser, å forbedre teknologien sin. Dette noe pga
slaveholdt og overflod.
Kapittel 4 - Senantikk og Middelalder, s 105
● Hellenismen er en periode etter Alexander den Store sin død fram til omkring 145 f. Kr. som
markerte slutten på gresk politisk uavhengighet.
● Under den romerske erobringen av Syrakus ble Arkimedes drept. Den romerske generalet
henrettet den soldaten som var snvarlig for dette, fordi han såg verien av gresk kunnskap.
● Grekerne ble en viktig ressurs i Romerriket, innenfor regnskap, landmåling, krigskunst,
rettstenkning og talekunst og diktning. Romerrikets ekspansjon førte med seg Gresk kultur også.
● Matamatikeren Euklid (ca. 300 f.Kr) samlet inn og laget beviser for de da kjente matematiske
læresetningene. De tretten bøkene som var Euklids “Elementene” ble brukt som pensum frem til
slutten av 1800-tallet.
● Alexandria med sitt Bibliotek overtar Athens rolle som lærdommens senter (ca år 100)
● Ved hjelp av episykler klarte man å holde fast på synet om at elementene roterte rundt jorden
● Gresk medision (Hippokrates 420fKr): Galenos, født ca. 130. e Kr. skaper det som blir stående
som det dominerende medisinske systemet i over tusen år. Denne baserer seg på hvorfor, altså
formålsårsaker til at, organer og deler i kroppen fungerer som de gjør. Faktisk må vi frem til
Darwin før vi får noen god teori som kan forklar våre biologiske funksjoner uten å basere seg på
noe ‘hvorfor’.
● Mot slutten av antikken begynte folks interesser åp vende seg fra filosofi til religion. Romerriket
ble overtatt av de kristne, både åndelig og politisk
● Kristendommen er ved siden av gresk tenkning den viktigste faktoren for dagens vestlige kultur
● Tertullian, en kirkefader, gikk så langt som å si at han trodde på kristendommen FORDI den var
absurd. Credo quid absurdum. Trange til å bruke intellekt = kroppslig fristelse = fortapelse.
● Nyplatonismen representerte (av filosofen Plotin (205-270)) en fri videreutvikling av Platons
filosofi i religiøs retning. Tanken om det høyeste ide, Det Ene, ble framhevet.
● Augustin (354-430) grep fatt i nyplatonismen og jevnført Det Ene med Gud. Mennesket var født
syndig, og det trenger opplysning (les: kristnes) for å forstå. (Illuminasjonslæren)
● “Middelalderen” strekker seg fra omtrent Augustins tid og til omkring 1500. Her gikk mange
antikke verker tapt, og meninger og bøker som ble tatt vare på måtte gå overens med kirkens tro.
(Arabarene og klostre tok gjerne vare på bøker alternativt syn, men var ikke ‘offentlig kjent’).
● Thomas Aquinas (1225-1274) forente aristotelisk filosofi (som gjorde ‘comeback’ på 1200-tallet)
med kristne doktriner (aristotelisk-thomistisk verdensbilde). F.eks. at det ubevegede beveger er
Gud.