KONSESJONSSØKNAD Dyrkolbotn kraftverk - Skjema Nve

Restfelt
Tilsig fr restfeltet nedstraums inntaket p utbyggingsstrekninga vil til ein viss grad vera med og auka
restvassf¯ringa. St¯rrelsen p restfeltet mellom inntaket og utl¯pet til kraftverk er ca. 1,05 km 2 og har
eit middelavl¯p p rundt 97 l/s.
3.2 Vasstemperatur, isforhold og lokalklima
Figur 3-1: Kart over nedslagsfelt og restfelt
Ingen mÂlestasjonar i omrÂdet h¯ver sÊrleg godt som grunnlag for  fastsl nokolunde temperaturar i
omrÂdet kring Dyrkolbotn, men omrÂdet var tidlegare prega av stabile vintrar. Dei seinare Âra har
vintrane vore meir varierande, men med kalde periodar med stabilt vintervÍr. I Modalen ligg ein
mÂlestasjon som kan gi ein peikepinn p temperatur. Den viser at februar er den kaldaste mÂnaden
med -2,5 0 C. Om vintrane legg det seg is i Botnavatnet. I elva renn vatnet under islag, men med opne
parti. Noko kj¯ving er det i elva, men utan at dette har skapt problem. Vi har aldri observert
isdemningar, eller flom grunna oppstuking av sn¯ eller is. Dette til tross for at kuldeperioder ofte gÂr
brÂtt over i mildvÊr og regn.
I anleggsfasen vil elva i liten grad bli pÂverka, da vi ikkje endrar vassf¯ringa i elva i denne fasen.
PÂ grunn av risiko for is og kuldeperiodar er inntaksdam tenkt nedsprengt og heile r¯yrgata tenkt
nedgrave frostfritt. I driftsfasen vil nok utbygginga pÂverke isforholda i elva noko, men med
minstevassf¯ring p 100 l/s vil dette ventande vera i mindre grad. Kj¯ving i ber¯rt elvestreng kan auke
noko, men samtidig vil vassf¯ring ved vÍromslag reduserast grunna uttak gjennom r¯yrgata.
21