Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl H•arik l'lyotm 1990
Romania som er i ferd med å miste pusten. Kanskje er deres pust særlig
verdifulJ fordi de er sl!. fattige i ånden. Og finnes det pust, så finnes det
også en plass for kjærlighet.
5 med slik en liten hlJnd
Kan vi mdle berøring? Berøringens kvalitet avhenger også av mot­
takeligheten og oppmerksomheten hos den som blir rørt ved. Har jeg nå
latt · de rumenske barnehjemsbarna røre ved meg? Hvordan kan det
rumenske samfunnet omkring disse institusjonene fungere, tilsynelatende
uberørt? Så mange små hender, jeg kan ikke møte alle.
6 og merker ikke at de ler
De utstøtte er selv kanskje ikke klar over uretten som blir gjort mot
dem. Dette gjør uretten større, det er urett å slå barn, men barnet vet da
at det blir slått. Hvem har ansvaret for dem som ikke vet, ikke kan si fra?
Hvem har ansvaret når en stat, som Romania, forsømmer sine svakest stilte?
7 og snakker i den store sal
Det store kommunikasjons-rommet, massemediene og alt som hører til,
tjener det de svakeste? Selv om journaliststanden skryter av å bringe den
alminnelige og maktesløses elendighet inn i offentlighetens søkelys, skjer det
alltid for sent: en katastrofe er ikke en nyhet når den ble forhindret. Den
internasjonaliserte massekommunikasjonen inneholder veritable mengder støy,
det er til og med vanskelig å danne seg en mening, fordi det jevne surret av
reportere, platepratere, kåsører og profeter fyller luften.
8 der ingen hører hva hun ser.
Det skal et ærlig forsøk og en god vilje til for å forstå over en slik
avstand. Allikevel er det en rest av ånd igjen i hvert av disse barna, og de
ble alle "Bom at the right time", slik Paul Simon synger på sin nylig utgitte
96